Slapstick sammenbrudd!

• Kan 21, 2024

Rask -

Hvis du har hørt om slapstick, løft hånden.

For dere som rakk hånden fordi de har stor musikalsk smak og har hørt om bandet Slapstick, kjempebra. Sett deg ned, dudes, vi snakker etter showet.

Hvis resten av dere løftet hendene dine fordi du kjenner det som en form for komedie, kan du rope ut det første navnet som kommer til hjernen.

Greit. Ok. Jeg hørte Jim Carrey, hørte jeg De tre Stooges, Jeg hørte Looney Tunes. Flott. Dette er alle gode eksempler. Nå, jeg vil at dere alle skal svare ærlig på dette neste spørsmålet -

Har du noen gang opptrådt som om du hadde vokst ut av den stilen komedie, eller tenkt på den som lavbryn?

Ok, mange hender gikk opp igjen. La meg nå opplyse deg.

Den konvensjonelle definisjonen av slapstick-komedie er en som er åpenlyst fysisk. Mye av humoren er avhengig av en reaksjon på en fysisk stimulans, som en smell i hodet. Mange ser bort fra det på grunn av dets fysiske, som om komedie er noe som burde være en rent mental ting. Nå kan jeg være enig i mentaliteten til komedie til et punkt, men det kommer en tid hvor du bare må beundre timingen og oppsettet som for eksempel tar en snegle i tarmen fra voldelig utbrudd til komediegull. Hvordan er dette mulig?

Vel, hva med å bryte det ned for alle sammen?

I mye slapstick er oppsettet like viktig som selve handlingen ment å levere jukkene. I eksempelet mitt ovenfor snakket jeg om en trøkk i tarmen. La oss bruke Moe og Curly fra De tre Stooges for dette eksempelet. Curly er en morsom karakter fra starten av - han er dum, bulende og har alltid nøyaktig galt å si. Moe er en klassisk folie - han er akkurat det motsatte av Curly med sin slitende holdning, hans ikke-tullete måte å gjøre ting på, sitt lyst på penger og over-vilje til å slå litt mening i de som krysser ham, nemlig Larry og Curly.

Hvis vi nå fjernet trekkene fra Moe og Curly før Moe slår ham i stykker, er det bare en tilfeldig voldshandling. En middelaldrende mann med en stygg hårklipp traff bare en middelaldrende skallet fyr. Han stønnet av smerte, falt på knærne og gispet etter pusten. Stygge hårklipp står over skallete og roper på ham for å ha skrudd opp noe. Før vi vet ordet av det, har scenen gått fra Howard, Howard & Fine til Lenny og George. Yikes.

Nå skal vi trappe det opp. La oss blande inn det fysiske og mange års trening, og lære å falske å ta en hit for maksimal komisk effekt. Når treffet kommer, korrigerer Curly med vilje, buet ryggen til sin mest ekstreme, skyter armene fremover, hendene spredt og lager en lyd som ingen normal person vil lage - si hans varemerkehyl. På rebound rettigheter han seg, kommer i ansiktet til Moe og tørker hendene over sitt eget ansikt mens han roper "Woob woob woob woob woob!"

Ok, noen mennesker kan fremdeles synes at dette er en smule urovekkende. Men la oss forsterke situasjonen litt - vi vet ikke hvorfor Moe treffer Curly, vi vet bare at han treffer ham ut av ingenting. Med bare et minutts oppsett, kan vi avsløre at Curly bare kostet Moe en haug med penger for å gi en byggjobb for femte gang på rad, eller enda viktigere, mistet sjansen med en søt dame. Dette gir også Moe en sjanse til å legge inn en smekkende rutebåt som et svar på hva Curly hadde å si i sitt forsvar også til oppsettet her. Klassikeren "Å, en klok fyr?" retort er et populært kryss for å gå til kamp.

Ikke glem at måten Moe velger å levere stansen også er viktig. Han kunne like gjerne kaste seg inn i stansen sin og dekke over støtet (og spøken) fra kameraet. Han kunne flytte den til et skudd i kjeven eller armen. Men nei, han kaster det rett i den komisk store tarmen til Curly. Det er det beste valget - det visuelle av Moes lille hånd som løper inn i Curlys store utslag er flott, bare matchet av over-the-top-reaksjonen til Curly, som fungerer som han nettopp ble truffet av en vrakende ball. Alt kommer sammen på under et minutt for et klassisk øyeblikk av morsomhet som vi husker for alltid.

Slapstick er ikke en tilfeldig handling. Det er en dans, noe som utnytter naturlig menneskelig fysikalitet og bruker den for å få folk til å rulle over i gangene. Neste gang du sjekker ut en gammel Charlie Chaplin-flick, eller noe så nylig som en Jim Carrey-film, kan du prøve å tenke på denne artikkelen. Hvis du kan stoppe sidene dine fra å skade, er det.