Misfall Milepæler

• April 26, 2024

Etter at du har hatt en spontanabort, vil du oppdage at milepæler både store og små kan være tøffe å takle. Ferier, forfallsdato og til og med tilsynelatende trivielle datoer kan minne deg om tapet ditt. Jeg fant ut at akkurat når jeg trodde at jeg taklet det bra, noen milepæl jeg ikke engang tenkte på, skulle snike seg på meg, og jeg ville bli hjertebrodd igjen.

Det er klart at forfallet ditt er stort. Du ventet en baby, og du har bare tapet ditt. Ferier kan også være smertefulle milepæler etter spontanabort. Dette kan være spesielt vanskelig hvis samlinger med familie og venner inkluderer gravide eller babyer. Når vi blir gravide, blir hjertene våre fylt med drømmer for fremtiden. Vi uttaler oss om hvordan livet vil være "når babyen kommer." Tre av spontanabortene mine skjedde tidlig på vinteren, så tre ganger var jeg gravid i julen. Jeg elsker jul, og når jeg skulle gjennomgå alle de høytidsaktivitetene jeg hadde tenkt, skulle jeg tenke "Neste år på dette tidspunktet skal jeg få en baby." Det gjorde meg trist i dagene og ukene etter spontanabortene, og det gjorde meg trist igjen året etter da jeg husket det.

Noen ganger trenger det ikke en gang å være en veldig viktig milepæl for å gjøre deg trist. Etter min første spontanabort så jeg på kalenderen på jobb, så jeg kunne skrive ukens sluttdato på tidskortet mitt. Det var en helt dagligdags ting. Det var en ting jeg gjorde hver eneste uke. Likevel følte jeg at jeg hadde fått all vinden slått ut av meg, og det førte tårer i øynene. Den bestemte datoen skulle ha vært datoen for den store ultralyden min. Ultralyden der du vanligvis får se babyen din for aller første gang. Ultralyden der du får en haug med bilder kan du med stolthet vise alle fra mamma til fyren som pumper bensinen din. Men selvfølgelig, for meg var det ingen stor ultralyd den gangen fordi jeg hadde mistet babyen min tre uker før.

Så hvordan kan du takle alle disse milepælene uten å miste tankene? Først av alt, kan du hedre dem. På forfall kan du tenne et lys eller plante et tre eller gjøre noe annet for å huske babyen din. Noe av det jeg fant vanskeligst med milepæler, var at jeg fremdeles følte tapet dypt, men det virket som andre hadde flyttet videre. Å huske aktivt kan hjelpe deg med å lege.

På den annen side kan det være nyttig å ikke huske det. Hvis du vet at en viss tid vil være tøff for deg, er det greit å prøve å distrahere deg selv. Få en venn som får deg til å le, eller som kan dra deg til film eller shoppe. Eller fordyp deg helhjertet i et prosjekt du alltid har ønsket å takle, eller en hobby du alltid har ønsket å ta opp.

Til slutt, mens spontanabort alltid kan være et smertefullt emne, fant jeg ut at milepælene ble mindre følelsesmessig skurrende etter hvert som tiden gikk. Det første året etter en spontanabort var det vanskeligste. Senere milepæler skader litt mindre.