Hjelpe andre med sorg

• Kan 7, 2024

Å forstå sorgprosessen er viktig for oss alle når vi eldes. Vi møter mange tap når tiden marsjerer, og avhengig av våre egne erfaringer med sorg, er det kanskje mange av oss som ikke virkelig forstår hvordan andre kan oppleve det. Noen ganger har individer måttet håndtere tap som har kommet etter hverandre.

Jo bedre vår forståelse av sorg og hvordan den blir helbredet, jo bedre rustet vil vi være til å hjelpe en etterlatt venn eller familiemedlem. Studieutfall om hvordan vi behandler sorg gir verdifull informasjon om hvordan vi kan hjelpe oss selv og andre som sørger. Her er noen av de viktigste punktene som er kjent om sorg:

• Det er ingen riktig eller feil måte å sørge på. Sorg utfolder seg ikke alltid i ordnede, forutsigbare stadier. Det kan være en emosjonell berg-og-dal-bane, med uforutsigbare høydepunkter, nedturer og tilbakeslag. Alle sørger annerledes, så vi må unngå å fortelle de etterlatte hva han eller hun “burde” føle eller gjøre.

• Sorg kan innebære ekstreme følelser og atferd. Følelser av skyld, sinne, fortvilelse og frykt er vanlige. En sørgende person kan skrike til himmelen, være besatt av døden, vippe ut på kjære eller gråte i timevis. De etterlatte trenger forsikring om at det han eller hun føler er normalt. Vi skal ikke gjøre dommer eller ta noens sorgreaksjoner personlig.

• Det er ingen fast tidsplan for sorg. For mange mennesker tar utvinning etter søvn 18 til 24 måneder, men for andre kan sorgprosessen være lengre eller kortere. Vi bør ikke presse de etterlatte til å komme videre eller få dem til å føle at de har sørget for lenge. Dette kan faktisk bremse helingsprosessen.

Det er vanlig å føle seg vanskelig når man prøver å trøste noen som sørger. Mange vet ikke hva de skal si eller gjøre. Jeg har ofte slitt med hva jeg skal si når jeg hilser til noen som jeg kjenner har hatt et nylig tap. Følgende forslag er en guide og tilbys av eksperter. Jeg minner meg selv på at det å være en god lytter er nøkkelen og ikke si noe skjemmende fordi jeg ikke er sikker på hva jeg skal si.

Lytt med medfølelse. La de etterlatte snakke om hvordan hans eller hennes kjære døde. Mennesker som sørger, kan trenge å fortelle historien om og om igjen, noen ganger i liten detalj. Vær tålmodig. Gjenta historien er en måte å bearbeide og akseptere dødsfallet. Med hver gjenfortelling reduseres smertene.

Erkjenn situasjonen. Eksempel: "Jeg hørte at din_____ døde. Jeg er så lei meg." Bruk ordet "døde" som vil vise at du er mer åpen for å snakke om hvordan personen virkelig føler seg. Ofte unngår velmenende mennesker å snakke om dødsfallet eller omtale den avdøde personen, men de etterlatte trenger å føle at hans eller hennes tap erkjennes, det er ikke for forferdelig å snakke om, og hans eller hennes kjære vil ikke bli glemt .

Uttrykk din bekymring. Eksempel: "Jeg beklager å høre at dette skjedde med deg." Vær ekte i kommunikasjonen og ikke skjul følelsene dine. Eksempel: "Jeg er ikke sikker på hva jeg skal si, men jeg vil at du skal vite at jeg bryr meg."

Tilby din støtte. Eksempel: "Fortell meg hva jeg kan gjøre for deg." Det er mange praktiske måter du kan hjelpe en sørgende person på, for eksempel å handle dagligvarer, drive ærend, hjelpe til med husarbeid, passe barn og / eller kjæledyr, eller bruke tid på å dele en hyggelig aktivitet som et spill, et puslespill eller en kunst prosjekt.

Det er flere kommentarer vi bør unngå når vi prøver å trøste de som sørger. Noen av disse lite nyttige kommentarene følger: "Jeg vet hvordan du har det." "Det er en del av Guds plan." "Se på hva du må være takknemlig for." "Han er på et bedre sted nå." "Dette er bak deg nå; det er på tide å gå videre med livet ditt."

Oppfordre den sorgsomme personen til å søke profesjonell hjelp hvis du observerer noen av følgende advarselstegn - spesielt hvis det har gått over to måneder siden dødsfallet: vanskelig å fungere i dagliglivet; overdreven bitterhet, sinne eller skyld; forsømmelse av personlig hygiene; alkoholmisbruk eller narkotikamisbruk; manglende evne til å glede seg over livet; trekke seg fra andre; konstant følelse av håpløshet; snakker om døende eller selvmord; hallusinasjoner.

Jeg måtte til slutt innse med moren min - da hun mistet moren - at smertene ved sorg ville aldri heles helt. Vi må være følsomme overfor at livet kanskje aldri føles det samme og at en person ikke bare "kommer over" dødsfallet til en kjær. Den etterlatte personen til slutt kan lære å akseptere tapet, men ikke alltid. Smerten kan reduseres i intensitet over tid, men tristheten kan aldri forsvinne. Moren min ville alltid tenke på moren sin og føle en visshet om tapet hennes som var tydelig mange år etter hennes død.

Video Instruksjoner: Epilepsi hos barn – Emily (Kan 2024).