Fly tilbake til Bangalore

• April 26, 2024

Så her var jeg klar til å returnere til Bangalore etter fire måneder i Tennessee. Ja lenge, men hva en forelder gjør for å hjelpe et barn er utenkelig. Vi dropper alt og skynder oss å hjelpe, sånn var det med foreldrene mine og sånn det er med meg.

Så de fire månedene mine var ferdige, og jeg satte kursen mot den lille flyplassen i Knoxville som ble kjørt dit av min svigerdatter og babyene i baksetet, festet i bilstolene deres. Vi hadde tilbrakt morgenen på å steke vadas og nyte de siste timene ute i hagen i uventet varme, og barna var også glade for å løpe rundt i hagen eller babyen, og satt i bilstolen med tærne i solen.

Snart var klokka 03:30, og jeg trengte å forlate for å ta meg det amerikanske flyet til 5:45. Baby A --- var heldigvis stille og liten jente A-- var også stille. Det er veldig ofte det er raserianfall og nedsmelting når de hater bilstolene sine.

Vi ankom flyplassen i god tid og dro frem de tunge sekkene mine som var nøyaktig 50 kg hver. Fylt til randen med kvoten min svisker, valnøtter, sukkerfri sjokolade, Stevia-flasker, peanøttsmør, fem par nye sko og en helt ny garderobe med bluser og bukser. Det var to sett med tunge pyrexskålsett og selvfølgelig indre slitasje. Dette til tross for at jeg la alle de varme klærne mine ligge i et skap helt ned til tøfler. Alle de nye varme strøkene mine, inkludert Uniclor-ene, ble etterlatt. Det er ikke noe poeng å kartlegge dem da jeg overhodet ikke bruker dem i India.

Koffertene gikk som en sang da jeg var heldig som fikk en ‘farget’ dame bak disken hvis sønn også var lege. Hun kunne bare ikke slutte å snakke med meg med spenning, som om vi alle tilhørte en eliteklubb! Mødre til doktors sønner! Hun bestilte koffertene til Bangalore, gidder ikke å sjekke om dem, de kommer til Bangalore, smilte hun. Kan jeg ha en midtstol? Jada og jeg fikk en gang på få minutter. Hva lykke når du har en hyggelig person i den andre enden, når du reiser så lang avstand. Jeg elsker å vandre rundt i kunsten som vises på Knoxville flyplass Vakre innrammede oljer som jeg gjerne vil kjøpe til sønnene mine hjem, og jeg kommer neste gang.

Flyturen fra Knoxville til Charlotte var skummel så alltid som i et lite ‘fly. Bare 25 av oss og ryggpakken min med glassgjenstandene som sønnen min kjærlig ga meg omhyggelig bobleinnpakket og lagt i. Vi fikk bare vann og en pakke kringler da flyet var kort - bare en time inn til Charlotte.

Flyturen var litt humpete, men forventet i små flyvninger og vi var knapt i lufta når den ble berørt. Damen ved siden av meg kunne ikke slutte å chatte begeistret for å dra på cruise for første gang. Hva gjorde hun? Hun renset hjem og mannen reparerte datamaskiner. Jeg er alltid overrasket over verdigheten av arbeidskraft i Vesten.

Charlotte var en lun flyplass og pakket til kapasitet med familier som var tilbake fra Spring Break. Stemmene til barna ringte i luften, og hvert lite matuttak var full av barn som spiste alt i sikte. Jeg gikk bort til porten min og satte meg ned, trakk frem boken min for å lese og stille, knasket pølsene og jordbærene mine søte DIL hadde pakket til meg. Pølser dyppet i sennep og ketchup er himmelske når man er sulten. Og jordbærene kuttet i firer og lagt i en plastbeholder forsvant i tre. Jeg elsker jordbær, og vi var heldige som fikk dem til 99c en boks den siste dagen vi handlet.

Flyet fra Charlotte til London av American var utmerket. Jeg mener at når du ber om kostholdskoks gir hun deg en boks som tar timer å fullføre, den er så stor og typisk amerikansk serveringsstørrelse! Også mitt måltid var diabetisk og utmerket. Jeg slo meg til ro og så på flere filmer mens de polske eller russiske jentene ved siden av meg strikket gjennom flyturen, fingrene deres flyr med de intrikate mønstrene! Jeg har alltid glede av flyturen, ingen sovende fordi jeg ikke kan sove, i stedet ser jeg den ene filmen etter den neste i den nye utgivelsesdelen.

London, min stakkars LHR er den skrekkeligste flyplassen å fly gjennom. Stedet myldrer av mennesker, quesene er utenkelig lange, staben mest inhabil. Jeg så mange mennesker gråte fordi de hadde gått glipp av flyene sine. De har installert noen skannemaskiner som skal skanne boardingkortet ditt og la deg gjennom. Mine kom opp beklager, gå møte en tjenestemann angående boardingkortet. Jeg tok en titt på den svingete que og bestemte meg for å bruke min indiske mobbermodus.

Jeg sa til en av tjenestemennene, se at min er en bekreftet billett, du må gi meg gjennom. Heldigvis var hun ikke en av de indiske tjenestemennene rundt og hun fikk meg gjennom. Andre generasjoner indere ser ut til å være overalt som bemanner flyplassen, og jeg føler at det ligger rotet. De har typiske geistlige holdninger og har gjort stedet til en av de verste flyplassene i verden gjennom årene.

Jeg tar ut alt jeg kan mens jeg går gjennom sikkerhet i LHR på grunn av å bli brent tidligere. Nå fungerer det, og jeg blir ikke dratt over og har ransaket. Ta frem iPad, laptop, sko, kåpe, telefon og la passet ligge i skuffene. Og vi indiske kvinner, unngå å bruke gullkjeder og armbånd.

Jeg slår meg ned ved porten for å vente på flyet mitt ut til Bangalore etter å ha tatt et himmeltog til terminal 5. Antallet utlendinger som reiser til Bangalore har også raknet. ‘Flyet var fullt av dem, ikke bare oss brune skinn.Det er klart de lukrative jobbene, og de private enklavene de bor i, oppfordrer dem til å leve det gode livet i India.

Maten jeg fikk på BA var en sjokkerende. Det var bare noen få kalde idlis som ble kastet sammen og en kartong yoghurt. Det er klart de ikke vet hva et diabetisk måltid er, men når ‘flyet er fullt, hadde du bedre å spise eller sulte. Jeg spiste bare yoghurten fordi idlis ble til sukker, og jeg medisinerte meg ikke på flyturen.

Gjennom flyturen så jeg Agatha Christies ‘The Crooked House’ og et hjertebrudd som het Marshall. Jeg måtte kreve en annen boks med kostholdskoks ettersom en bitteliten slank en ikke var god nok for meg! Umiddelbart merkes forskjellen mellom amerikansk og britisk. Potetmos til lunsj med grillet kylling. Jeg spiste hønsen takknemlig og hoppet over potetmosen som igjen er gift for en diabetiker.

Vi ankom Bangalore klokken 05.45, som var 45 minutter forsinket og perfekt for meg å ta bussen min. Bussene begynner først klokken 05.00 ut av flyplassen og er tryggest for kvinner som reiser alene. Jeg sparer en seddel på 500 dollar i lommeboka mi til returen. Billetten kommer til knapt Rs 245 / som er perfekt, og jeg blir droppet til ITC Gardenia.

Jeg holder mannen min forberedt på hvor jeg er mens jeg sykler på bussen, og når jeg kommer frem er han der for å hente meg med bilen på få minutter, da stoppet er rett nede fra veien fra hjemmet vårt. Ingen aggressive førerhus å kjempe med, ingen avgiftsavgift å betale, det er en fantastisk måte å avslutte en tur, heller enn å bli trakassert som er normen med førerhuset.

Video Instruksjoner: Santiago City Video Guide | Expedia (April 2024).