Julerosen
Lenge assosiert med jul, er julerosen ikke en rose og er ikke engang relatert til navnebroren. Planten kalles noen ganger vinterros. Det har også vært kjent som snørosen fordi den vises i snøen og er uskadd av snø og is.

Innfødt til Egypt kalles den eviggrønne stauden også svart hellebor på grunn av den svarte roten, som er giftig. Den ble så kalt julerose fordi den kan blomstre om vinteren.

Bruken av denne planten er angivelig fra den neolitiske tiden. Avhengig av klimaet, kan rosa blomster dukke opp fra høst til vår. Imidlertid kan den tvinges til å blomstre i tide til jul.

Folkloreen til denne planten er ikke all sødme og lett. Oppfattet som å ha store krefter i fortiden, i Europa ble det ofte plantet utenfor døråpninger som et middel til å beskytte innbyggerne mot onde ånder, tryllekunstnere og hekser. Historisk sett ble kronbladene brukt som en steingurt av samme grunn.

Planten er blitt brukt til medisinske formål, men regnes som ganske giftig. Likevel har den blitt brukt til å behandle forskjellige tilstander. Døden kan imidlertid oppstå når folk tar anlegget internt.

En rekke myter og folkeeventyr forholder seg til denne plantens rolle i julen. I en versjon dukket hellebores opp fra stjernene som falt fra himmelen natten til Jesu fødsel.

Ifølge legenden ble planten assosiert med jul etter at enten en ung landsjente eller en gjeterjente gråt fordi hun ikke hadde noen gave til babyen i krybben. En engel dukket opp og vendte tårene i hellebore kronblader og henvendte jentas oppmerksomhet til blomstene i snøen. I noen versjoner av historien heter gjeterjenta Madelon. I følge legender var blomstene opprinnelig hvite når de ble presentert for babyen, men de utviklet rosa ting hvor babyens hender berørte dem.

I den franske versjonen av historien dukket blomstene opp om vinteren som svar på en svak, guttenes bønner. Han trengte noe for å dekorere kirken i julen, og disse dukket opp akkurat i tide. I Frankrike har julerosen vært spesielt populær, og ble tradisjonelt brukt til å pynte julebordet.

I en svensk fortelling var blomsten den eneste overlevende fra en magisk paradishage som hadde forsvunnet.

Noen ganger har denne blomsten blitt kalt blomster av St. Agnes. Kirken hedrer henne 21. januar, som er hennes festdag. Hun ble ansett som en skytshelgen. Hun ble en martyr i en alder av tretten år for å ha bekjentgjort sin tro på 300 A.D.