Vil du hjelpe et savnet barn?

• Kan 2, 2024

Når du ser på de lyse, gnistrende øynene og tilsynelatende glade smilende ansiktene, ville du aldri mistenkt at disse barna er savnet, bortført, mistet eller truede løpebaner. Alle av dem er vakre, voksende barn. Deres situasjon spiller egentlig ingen rolle, om et barn ble kidnappet av en fremmed eller er skjult for familien av en fremmedgjort forelder, denne faktoren er stum når det kommer til at et barn ikke lever det livet de fortjener.

Barn som ikke burde være nødt til å vite hva ordene som mangler, bortført eller kidnappet betyr. I stedet skal de være ute i sollyset, svømme i det svake, forfriskende glitrende vannet i et lokalt basseng, eller sykle rundt i byen. Hvert barn som er savnet eller bortført lever et annet liv nå. Annerledes ved at livene deres nå involverer usikkerhet, stress, muligens fysisk smerte, definitivt emosjonell tunghet.

Føler du at du kan gjøre en forskjell i et savnet barns liv? I virkeligheten tar det bare én person å hente hjem et savnet barn. Hvor godt ser du virkelig på det unge ansiktet til et savnet barn trykt på en manglende barneplakat? Ser du på den ukentlige ADVO-maileren som ankommer hver uke i søppelposten din med kupongbladet? Når du hører eller ser ravvarsler i ditt område, stopper du da og lytter og skriver ned detaljene om mulige bortkjøretøyer?

Tror du at du kan gjøre en forskjell i et barns liv? Til slutt tar det bare én person å gjenkjenne et manglende eller bortført barns lyse smil, en manglende tann, et skjevt glis, knallblå / grønne øyne eller et arr / fødselsmerke som er oppført på den manglende barneplakaten. Likevel er det lettere å unngå å se på de tapte, savnede eller bortførte barns ansiktene, er det ikke? Virkeligheten er vanskelig å se. Når vi ser på ansiktene til USAs savnede og bortførte barn, så må vi inn i deres verden et øyeblikk. Det bringer de uunngåelige hjemsøkende spørsmålene, hvor er du, blir du såret, er du i live eller død, og som kan gjøre en slik grufull handling mot et barn.

En overraskende undersøkelse gjort av nyhetsteamet Channel 6 i Florida viste at kanskje folk ser etter og kjenner igjen savnede, mistede eller bortførte barn, men hvis de kjenner igjen et barn, er de usikre på hva de skal gjøre videre.

Det undersøkende nyhetsteamet trykket savnede barneplakater av en åtte år gammel betalt skuespillerinne, kalt Brittany. De la deretter ut barnets manglende plakater på alle dører som kom inn og ut av et lokalt kjøpesenter. Deretter fikk de Brittany til å sitte alene på en benk rett innenfor kjøpesenteret med glede. Shoppere kunne tydelig se henne da de kom inn eller forlot kjøpesenteret, de kunne se at hun satt alene, og de klistret enten bare den savnede barneplakaten hennes når de kom inn i kjøpesenteret, eller ville se det da de gikk ut mindre enn 60 fot senere.

Mange la ikke merke til eller valgte å ignorere ikke bare Bretagne, men også de savnede barneplakatene limt inn på hver dør. Andre mennesker stoppet opp og så på eller leste den savnede barneplakaten, men la ikke merke til at barnet satt alene.

Så var det resten av kundene som la merke til at jenta på benken slo en likhet med plakaten de nettopp passerte. Mange tar et dobbeltarbeid når de passerer den lille jenta som sitter selv. Noen sa at de var redde for å gå til politiet og bli flau over at det ikke var den samme jenta hvis det ikke var henne.
Til slutt etter at hundrevis av mennesker passerte den lille jenta som satt alene på en benk i et kjøpesenter, prøvde bare tre personer å hjelpe den lille jenta eller finne ut om hun var det savnede barnet som er avbildet på plakaten.

Tre personer av hundre eller flere mennesker handlet faktisk etter deres instinkter eller bekymringer. Resten lot det gå siterer frykt for å bli involvert, hva hvis det ikke var henne, hvis det er henne hva skulle de gjøre videre og så videre, og i stedet for å ta grep gikk bort. Har du gått bort fra et savnet barn? Hva gjør man hvis et barn blir båret og skriker og sparker ut av en lokal butikk? Spør vi spørsmål om personen som bærer barnet er far eller mor til det slåssende barnet, eller antar vi at det er det og går bort, i håp og ber om at vi gjør det rette.

Hvis du ser et barn som ser tapt eller redd av seg selv, stopper du opp og spør, er du ok? Hva hindrer oss i å bli involvert? Frykt for at vi tar feil. Frykt for at en forelder kan bli sint av å bli avhørt. Eller er det rett og slett frykten for at hvis det er et savnet barn, jeg ikke vet hva neste skritt er å ta? Spør barnet, har du det bra, og trenger du hjelp? Hvis barnet sier at de har det bra og nei, de ikke trenger hjelp, er det ok å spørre barnet hvor foreldrene deres er.

Hvis du er i tvil, ring kjøpesenter sikkerhet og 911 og forklar at du vil rapportere et mulig savnet barn på kjøpesenteret. Hvis du tar feil, vil du ikke bli arrestert, og du skal ikke være flau for å feile på siden av forsiktighet. Imidlertid, hvis du har rett, vil du gjenforene et barn med familien og avslutte et mareritt for så mange mennesker.

Vennligst se hele historien og videoen som ble fanget av Florida-nyhetsteamet, Majority Of People in 'Missing Child' -eksperiment Ikke legg merke til, Help Girl.Når du har sett historien, kan du stikke innom MEC-forumet og dele dine ideer, bekymringer eller historier.

Vær så snill å se på de små ansiktene når du passerer dem på gaten, på barneskolen og i det offentlige, kjenner du igjen et barn fra NCMEC National Center for Missing & Exploited Children savner barneplakater? Jeg vil takke Lisa Shea, eier av CoffeBreakBlog, for at han har lagt denne artikkelen i møte med MEC-forumet.

Video Instruksjoner: Rasist-kunde sjokkerer: – Jeg vil bare ha hjelp av en «norsk» (Kan 2024).