Balansere

• Kan 20, 2024

Først vil jeg takke et av mine faste forummedlemmer, "MysticSophia", for å gi meg inspirasjon til denne artikkelen. Denne er dedikert til deg!

Vi har lenge lært oss verdiene “gode” og “dårlige”. Som små barn, når vi får en gave til bursdagen vår som vi har håpet og håpet på - det er "bra", men når vi blir straffet for å ha brutt mors favorittvase - er det "dårlig".

Som voksne har linjene en tendens til å uskarpe litt mer. Godt og vondt er ofte et spørsmål om tolkning, og avhenger virkelig av hvilket synspunkt du ser fra. Hvis din kollega får kampanjen som du har jobbet og legger inn ekstra timer for; det er "dårlig" for deg, men "bra" for dem.

Så er det de tingene som ikke trenger noen tolkning; kreft, drap, voldtekt, et barn drept av en beruset sjåfør - de er dårlige.

Men vurder dette; hva ville livet ditt være verdt hvis ikke noe ille noensinne skjedde?

Hvis livene våre alltid var roser og solskinn, hvor takknemlig ville vi da være for velsignelsene i livene våre?

Da jeg ble gravid med datteren min, mitt andre barn, var det fryktelig timing. Ekteskapet mitt var på fjellet, vi var økonomisk ustabile, og jeg hadde nettopp startet en helt ny jobb som kirurgisk tekniker. Vi hadde ikke planlagt graviditeten; det var et spørsmål om antibiotika kontra prevensjon. Jeg husker jeg gråt som gal da jeg gjennomførte graviditetstesten hjemme og tenkte "å herregud, hva skal vi gjøre?"

Så omtrent 3 uker senere begynte jeg å blø. Husk at jeg var en kirurgisk tekniker, jeg hadde gjort mitt inntrykk på fødselsavdelingen. Jeg visste at den mengden blod ikke var normal. Mannen min hastet meg til ER. En veldig usympatiske sykepleier spurte meg hvorfor jeg gråt, og jeg sa til henne at jeg var redd jeg skulle miste babyen min. Svaret hennes var: "Vel, hvis det skjer, skjer det." Unødvendig å si at hun ikke var min favorittperson den gangen.

Heldigvis hadde jeg en fantastisk OB / GYN. Han sa at jeg hadde hatt en liten abruksjon (rivning av morkaken), men at babyen så fin ut, og med sengeleie skulle tåren reparere seg selv. Så jeg dro hjem og fulgte ordrene hans til en “T”.

Og jeg fikk et helt nytt perspektiv på babyen min. Ja, det skulle bli vanskelig å få henne opp, men jeg ville ha henne mer enn noe i verden. Jeg hadde kanskje ikke innsett hvor mye jeg ville ha henne, hadde jeg ikke kommet så nær å miste henne. Hun er nå 11 år gammel, den vakreste jenta i verden, og en av gledene i livet mitt.

Jeg har vært gjennom mange andre dårlige ting i livet mitt, men når jeg ser tilbake på dem, kan jeg alltid finne en grunn. De har enten styrket meg, gitt meg en ny takknemlighet for noe, eller gitt meg sjansen til å være empatisk med noen andre og hjelpe dem.

Vi trenge både godt og vondt i livene våre. Vi trenger balanse. Det gode holder oss gående, det dårlige gir oss styrke.

Tenk på dårlige tider som en vaksine. Hvis det ikke hadde vært en vaksine mot polio, ville folk fortsatt dø av den sykdommen. Dårlige ting er sånn. De inokulerer oss mot verre ting som kommer. De bygger våre emosjonelle muskler slik at vi får møte det livet kaster på oss.

Vær takknemlig for alt godt som kommer din vei, og setter pris på det dårlige også.