Amanda Stern - Forfatterintervju

• Kan 14, 2024

En assistent i den uavhengige filmbransjen, en profesjonell tegneserie, en TV-produsent, en redaktør og en kurator fremhever noe av Amanda Stterns bakgrunn. Til tross for de varierte yrkesvalgene, har hun alltid falt tilbake på en konstant, skrivende; har gjort det siden hun var elleve. For tiden er hun skribent på heltid, og leter etter den neste store opplevelsen. Hennes forfatterskap (skjønnlitteratur, sakprosa og poesi) har dukket opp i publikasjoner som Swink, Venus Magazine, St. Ann's Review og NY Today. The Long Haul er hennes første roman. Hun bor i det historiske Fort Greene-området i Brooklyn, New York, hvor hun jobber med sin andre roman, The Guthrie Test.

Moe: Når jeg ser tilbake var det noe spesielt som hjalp deg med å bestemme deg for å bli forfatter?

Amanda Stern: På noen måter var det en eliminasjonsprosess. Jeg har skrevet siden jeg var barn. Jeg var dramatiker på videregående og jeg skrev (dårlige) manus på college og begynte så å skrive poesi og noveller i tjueårene, og likevel, på en eller annen måte, klaget jeg alltid på å ha en annen karriere. Jeg ønsket å være filmskaper i lang tid, men jeg har aldri laget noen filmer, jeg skrev dem bare. Etter en spesielt vanskelig tid i livet fant jeg ut at alt jeg gjorde var å skrive. Jeg kunne ikke se ut til å stoppe. Jeg ville holde meg oppe hele natten og skrive, og jeg skjønte da, selv om det ville være utrolig vanskelig å overleve, var det det jeg måtte gjøre.

Moe: Hva inspirerer deg?

Amanda Stern: Andre bøker, andre forfattere. Virkelig gode samtaler med venner. Kunst. Prøver å forstå måten andre mennesker ser verden på.

Moe: På en typisk skrivedag, hvordan ville du bruke tiden din?

Amanda Stern: Det kommer an på, og det endrer seg også. Jeg går gjennom faser og akkurat nå er jeg i en fase der jeg skriver minst tre til fire timer om dagen. Når jeg er på en kunstnerkoloni (hvor jeg skriver dette fra) kan jeg jobbe så mye som seks eller syv timer om dagen. En typisk dag blir brukt på å skrive, lese og forske. Jeg hadde en lang fase hvor jeg ikke jobbet veldig hardt i det hele tatt, kanskje en times tid om dagen (og dette var uten å ha en heltidsjobb, så jeg hadde egentlig ikke en unnskyldning). Jeg synes imidlertid at når jeg går for lenge uten å skrive, blir jeg deprimert.

Moe: Hvor lang tid tar det før du fullfører en bok du vil la noen lese? Skriver du rett igjennom, eller reviderer du når du går sammen?

Amanda Stern: Jeg tror ikke det har å gjøre med lengre tid enn det gjør kvaliteten på arbeidet. Hvis jeg føler meg klar for notater, er jeg klar til å vise det for folk. Arbeidet dikterer hvordan jeg skriver det. Noen ganger reviderer jeg mens jeg går, andre ganger pløyer jeg gjennom og reviderer senere. Det hele avhenger av stilen og stemmen til verket. Akkurat nå pløyer jeg igjennom og vil revidere senere.

Moe: Når du har ideen din og setter deg ned for å skrive, er det tenkt på sjangeren og typen lesere du har?

Amanda Stern: Nei, ingen i det hele tatt. Jeg tenker ikke på publikum, noen gang. Så snart jeg tenker på noe annet enn selve arbeidet blir jeg veldig selvbevisst og det tar meg lang tid å felle følelsen. Jeg kan ikke skrive hvis jeg er selvbevisst. Jeg kan stort sett ikke gjøre noe bra hvis jeg er selvbevisst.

Moe: Når det gjelder planlegging, skriver du fritt eller planlegger du alt på forhånd?

Amanda Stern: Jeg skriver fritt. Jeg har faktisk prøvd å planlegge på forhånd, og det fungerer bare ikke veldig bra for meg. Jeg finner ut at hvis jeg vet hva som kommer til å skje, det er ingenting for meg å oppdage og det er nettopp grunnen til at jeg skriver. Martha Graham sa "Hvis jeg visste hva det betydde, ville jeg ikke ha danset det." Og jeg føler meg veldig på samme måte.

Moe: Hva slags forskning gjør du før og under en ny bok? Besøker du stedene du skriver om?

Amanda Stern: Hvis jeg i det hele tatt trenger å gjøre noe research, gjør jeg det på nettet for grunnleggende ting, og biblioteket for mer detaljert informasjon. Jeg har ikke vært nødt til å besøke stedene jeg skriver om fordi jeg vanligvis skriver om mennesker som bor steder jeg allerede har vært.

Moe: Hvor mye av deg selv og menneskene du kjenner manifesterer seg i karakterene dine?

Amanda Stern: Noen av figurene mine kommer fra samme sted fantasien kommer fra, og andre karakterer er bare meg. De fleste av figurene mine er aspekter av meg, men menneskene jeg kjenner eller har kjent, kommer definitivt til uttrykk i arbeidet mitt. Jeg er ikke helt sikker på hvor linjen tegnes. Jeg føler at en person står fritt til å skrive om opplevelsene sine, om alt som har påvirket dem dypt (eller omvendt, ikke har påvirket dem i det hele tatt). Det kan bli vanskelig å skrive om dine egne opplevelser uten å implisere de som kan ha delt det med deg. Nøkkelen er, tror jeg, å sørge for at det er historien du forteller, og ikke deres.

Moe: Forfattere fortsetter ofte om forfatterens blokkering. Lider du noen gang av det, og hvilke tiltak gjør du for å komme forbi det?

Amanda Stern: Jeg tror ikke veldig på forfatterblokk. Når jeg ikke kan skrive, er det fordi jeg har roten til det.På de dagene, når jeg føler at jeg ikke kan, må jeg tvinge meg selv, som om det er trening, fordi egentlig er det det det er. Noen ganger vil jeg lese som alltid blir entusiastisk eller andre dager jeg bruker litt tid på å tenke eller snakke gjennom med en venn. Det er egentlig bare en motor, og du trenger å sette den i gang på hva du enn kan. Noen dager er det egentlig greit å bare ikke skrive.

Moe: Hva håper du at når noen leser en av bøkene dine for første gang, hva håper du at de får, føler eller opplever?

Amanda Stern: Jeg håper de føler og har en opplevelse. Jeg kunne aldri si hva det er jeg skulle ønske at de skal føle, siden lesing er så personlig og det du tar fra bøker kan være så subjektivt, men til slutt håper jeg at jeg lyktes med å overføre følte opplevelser og slik jeg ser verden til ordene jeg valgte å beskrive dem.

Moe: Kan du dele tre ting du har lært om virksomheten til å skrive siden din første publisering?

Amanda Stern: I mitt tilfelle var det veldig nyttig og viktig for meg å være involvert i prosessen med publisering og promotering. Jeg lærte også hvordan jeg skulle snakke om boka mi uten å gå inn i en monolog bestående av "jeg vet ikke." For å virkelig miste boken min, var det nyttig for meg å se romanen min i tredje person og ikke i den første.

Moe: Hva handler den nåværende utgivelsen din om? Hvor fikk du ideen, og hvordan lot du ideen utvikle seg?

Amanda Stern: The Long Haul handler om en alkoholiker, hans medavhengige kjæreste og alle de bevisst dårlige beslutningene de tar. Det er basert på et usunt forhold jeg hadde at jeg bodde i altfor lenge (år for lenge). I den forstand er det en selvbiografisk roman, men likevel plottmessig, den er helt oppdiktet. Jeg var og er fortsatt interessert i lumskhet av avhengighet og hvorfor folk blir i forhold lenge etter at de skulle dra; hvorfor jeg ble. Å la det utvikle seg var bare et spørsmål om å lytte til hva jeg ville si, hva jeg hadde å si og så slippe karakterene i situasjoner som illustrerte deres uunngåelige korrosjon. Det var ganger jeg ikke kunne slutte å skrive, og jeg ville holde meg oppe hele natten og få alt ute til solen kom opp, spisestuen åpnet og jeg kunne få min kaffe. Jeg startet boka et år eller så etter samlivsbruddet og det tok meg ni måneder å skrive - en hel svangerskapsperiode.

Moe: Hva slags bøker liker du å lese?

Amanda Stern: Skjønnlitteratur hovedsakelig. Jeg er ganske påvirket av stil. Jeg er midt i noen få bøker akkurat nå. Jeg er nesten ferdig med Cloud Atlas av David Mitchell, og jeg har lest noen Katherine Anne Porter. Jeg har også The One Star Jew av David Evanier, som jeg har begynt og synes er utmerket. Og jeg er akkurat ferdig med å lese en venns bok, Ticknor, av Sheila Heti.

Moe: Hva gjør du for moro skyld når du ikke skriver?

Amanda Stern: Jeg liker å ha gode samtaler. Jeg har gode samtaler med vennene mine og kameraten min. Jeg går på middager eller drikker med folk, ser filmer. Jeg er i en ganske tung lesefase, så jeg har lest mye nå. Og ganske ofte lager jeg bare ting. Jeg liker å ta fra hverandre klær og rekonstruere dem eller lage nye ting ut av gamle ting. Jeg resirkulerer ting jeg ikke vil kaste ut i malerier eller klær. Jeg spiller også gitar i et ikke-eksisterende band.

Moe: Nye forfattere prøver alltid å skaffe råd fra dem med mer erfaring. Hvilke forslag har du til nye forfattere?

Amanda Stern: Les. Skrive. Omskrive. Skriv om igjen. Og husk at ikke alle kommer til å like arbeidet ditt, så ikke bli frarådd av avslag. Fortsett å sende arbeidet ut.

Moe: Hvis du ikke var en forfatter, hva ville du da vært?

Amanda Stern: Basert på hvor jeg var på vei, ville jeg sannsynligvis jobbe i film, men hvis dette bare er basert på fantasi, så vil jeg gjerne være billedkunstner.

Moe: Hva er favorittordet ditt?

Amanda Stern: Katastrofist

Se The Long Haul på Amazon.com.
Se The Long Haul på Amazon.ca

---

M. E. Wood bor i Øst-Ontario, Canada. Hvis du skal finne denne eklektiske leseren og forfatteren hvor som helst, er det sannsynligvis på datamaskinen hennes. For mer informasjon, besøk hennes offisielle nettsted.