Skuespiller Brett Cullens Paranormal Encounter
I løpet av 1998 leide skuespiller Brett Cullen et to-etasjers viktoriansk hjem i Richmond, Virginia for å bli i mens han filmet det dramaet etter borgerkrig som heter Legacy. Han leide det vakre gamle hjemmet fra to stipendiater. En av de to mennene hadde bodd i huset hele livet. Hans bestefar hadde kjøpt hjemmet av en kirurg som hadde vært lege under borgerkrigen.


Da Cullen første gang ble vist hjemmet, ble han introdusert for frontkiosken. Dette rommet hadde vært operasjonsrommet der legen arbeidet med soldater som hadde blitt skadet under borgerkrigen. Fortsatt synlig i tregulvet i dette rommet var to hull på størrelse med et kvarter som var brukt til å tappe blod fra legens pasienter. Når han så på disse små hullene, skjønte Cullen hvor mange menn som må ha omkommet i huset under borgerkrigen.


Opprinnelig var den paranormale aktiviteten ganske mild. Cullen hørte fotspor rundt i huset, spesielt etter at han fulgte opp trappene fra forstuen.


En morgen klokka 02.00 eller 15.00 vekket Cullen noe. Når han så ut av døren til rommet sitt, så han sin tre år gamle datter stå i gangen ved hodet til trappa. Han ropte til henne, men hun svarte ikke og løp ned trappen til første etasje.


Lurer på hva som skjedde, reiste han seg og gikk ned i trappen etter henne. Han kunne ikke finne henne nede noe sted.


Cullen hørte da datteren hans ringe til ham… ovenfra. Han gikk opp til henne og hun fortalte at hun var redd. Cullen var også redd fordi den som hadde løpt ned trappene ikke hadde vært datteren hans.


Han bestemte seg for å snakke med utleier om hendelsene. Mannen som hadde bodd i huset hele livet inntil nylig fortalte Cullen at han aldri hadde opplevd noe i det hele tatt. Han sa at det alltid var mange mennesker rundt om, masse barn og mye støy, så det var mulig at han bare ikke merket noe rart med all aktiviteten.


Han fortalte Cullen at det hadde skjedd borgerkrigskamper rundt huset i løpet av den tiden kirurgen hadde bodd i den sammen med familien. Han sa at legen hadde en ung datter som hadde blitt truffet av en muskettkule. Faren hadde operert på henne i et forsøk på å redde livet hennes, men hun døde i huset.


Cullen følte at muligens var det deres tilstedeværelse som hadde vekket den lille jentens energi. Han ble i huset i et år. Han følte seg aldri alene, men han følte aldri i noen fare.