UHF Filmanmeldelse

• April 27, 2024

Regissert av Jay Levey
Skrevet av Al Yankovic og Jay Levey
Utgivelsesdato: 21. juli 1989
Løpetid: 97 minutter
Redaktørens rangering: 4 av 4 Twinkie Wiener Sandwiches


La meg få dette rett ut i det fri. Jeg har vært en "Weird Al" Yankovic (sitater lagt til fordi det er slik navnet hans vises på albumene hans) -fan så lenge jeg kan huske. Da jeg gikk på barneskolen husker jeg at noen hadde med seg en gammel boombox og deres Dårlig hårdag kassett i fordypningen. Vi vandret rundt med den gutten og blared “Amish Paradise” over lekeplassen som om vi var de dårligste små mofos på planeten. Han var fyren som lærte meg at ikke bare sanger kunne være morsomme (som i, litt rare når du tenker på dem, a la “The Little Old Lady Who Swallowed a Fly” rim), de kunne få meg til å le høyt mens jeg fortsatt hørtes som noe du aldri ville hørt på en Raffi-sang. År etter år, tiår etter tiår, har Al vært fyren som la zip-fløytene og sprøytelydene til zeitgeisten, og jeg har sprukket opp med det.

Så hva slags film bør du forvente av en fyr med sangtitler som "Party at the Leper Colony", "Livin" med en Hernia, "" Fat "og" Polka Party? " Jeg tror jeg ganske svarte på spørsmålet selv, men jeg vil oppsummere: Det er sinnssykt. Del forfalskning, del cornball b-film, UHF er historien om George Newman (Yankovic), en mann med en grenseløs fantasi og en naturlig motvilje mot arbeidskraft. Han blir begavet til en nedslitt UHF-offentlig tilgangstasjon fra onkelen med et spillproblem hvis hest nettopp kom inn. George ser på dette som en flott mulighet, men når han er i gang, innser han at drømmejobben kommer til å ta slutt i katastrofe med mindre han kan få et slag i luften. Så møter han en fyr som heter Stanley Spadowski (Michael Richards), en mann med mopp. George vet ikke det, men denne Lennie Small doppelganger er i ferd med å forandre sin verden for alltid.

Denne filmen er ren, uforfalsket cheeseball-komedie. Det er den direkte, destillerte visjonen om tanken "Hva hvis rare Al gjorde en film?" Det hjelper også at Al skrev halvparten av filmen også, sammen med regissøren. Noe av det morsomste med denne filmen er at flertallet av komedien ikke kommer fra Al - den kommer fra Michael Richards. Stanley Spadowski er et søtt barnebarn med energi til å matche Georgs sprø ideer. Har aldri virkelig sett en episode av Seinfeld, det fikk meg til å innse at Kramer pleide å være morsom før han var hellig-dritt-skjul-å-ung-rasist. Oh Bohemia, hvordan nittitallet gråter.

Det er ikke å si at Richards er den eneste grunnen til å se filmen. Yankovic gjør en anstendig jobb, selv om han har skrevet en kjedelig rolle. Den ene tingen som gjør at Al blir “rare Al” er imidlertid hans utvidede fantasisekvenser Raiders of the Lost Ark, musikkvideoen hans til "The Beverly Hillbillies" til melodien "Money for Nothing" av Dire Straits, og Rambo. De er rene "rare al" -skjorte, klønete, dumme og tegneseriehaftige voldelige.

Alt i alt står filmene som en ekte “Weird Al” -film, og det er bra nok for enhver fan av hans ting. De som ikke virkelig får tak i tingene hans eller tror at han er ufortjent, kommer ikke til å få tankene endret ved å se dette, men meh, hvem trenger dem? "Weird Al" -hæren står høy og stolt og spiser Twinkie Wiener Sandwiches med våre Poodle Hats fast på plass, akkurat som den varme, uklare følelsen vi vet vi kommer til å få når vi spør noen om de vil ha en drink fra brannslange.

Farvel for nå, stipendiat AL-iens .. Rendezvous tilbake på streikebasen Albuquerque. Vi angriper ved daggry.

Ingen som er nede med Weird Al har lest den siste setningen. Glem det. Tørk den ut av minnet.

** Jeg så denne filmen via en strømmetjeneste jeg betaler for. Jeg ble ikke kompensert for denne vurderingen. **

Video Instruksjoner: UHF (12/12) Movie CLIP - Rambo Parody (1989) HD (April 2024).