Tidsfordriv
I et nylig intervju ble jeg spurt om hvilke råd jeg kan gi til de som ønsker å være forfattere / redaktører. I tillegg til de samme rådene jeg vanligvis gir, som de fleste forfattere gir - å lese, lese, lese - denne gangen la jeg til noe. Jeg tror en av de viktigste hemmelighetene for å lykkes med å skrive / redigere er å ha noen måte eller forskjellige måter å organisere seg på. Du trenger en plan, en metode, et system.

Da jeg var redaksjonsassistent hos et bokforlag for mange år siden, krevde selskapet at jeg tok tre kurs. Det ene var på redigering av manuskript, det andre var et korrekturlesingskurs og det tredje var på tidsstyring. Av alle tre kursene, vil jeg si at klassen for tidsstyring viste seg å ha størst innvirkning på min skrive- / redigeringskarriere og livet mitt generelt.

Selv om tekniske ferdigheter er viktige for enhver jobb, når du er midt i ting, når du gjør jobben din, fullfører prosjekter osv., Får du kunnskap om selve jobben. Jeg lærte de fine poengene med å redigere og skrive mest ved å gjøre det. Men tidsstyring er egentlig aldri en del av stillingsbeskrivelsen, men det er et uskrevet krav - det vil si hvis du vil ha et liv utenfor jobben. Så lenge du overholder dine frister, bryr de fleste arbeidsgivere seg ikke om hvordan du utførte oppdraget ditt, selv om det tok hele natten. Å bli dyktig i tidsstyring er virkelig en gave du gir til deg selv.

Å beherske spesifikke jobbferdigheter og tidsstyring gjør at jeg føler meg trygg, myndig og hel. Det får meg til å føle at jeg kan ha alt - arbeid, familie og tid til å slappe av, fornye og lade opp.

Kjernen i mitt eget, selvutformede Time Management-system er oppgavelisten. Jeg eksperimenterer alltid med oppgavelister, og jeg har skrevet om eksperimentene mine her. Jeg har laget “Har gjort oppgavelisten” for når du føler deg overveldet og frykter at du ikke har oppnådd noe. Hvis du setter deg ned og tenker på det, er det nesten aldri sant. "Har gjort" -listen lar deg føle deg bra med de små tingene som legger opp til store ting senere.

Nylig skrev jeg om en annen av mine kreasjoner - “The Acronym To-Do List.” Jeg bruker dette verktøyet når jeg jobber med prosjekter på flere forskjellige områder av livet mitt. I stedet for å skrive ned de små pusete detaljene om alle prosjektene, opprettet jeg i stedet et akronym (BRALL CAPE) som jeg ville skrive om hver dag. B står for "Blogg." R står for “Romance Novel,” osv. Så i løpet av dagen ville jeg sjekke ved siden av brevet da jeg oppnådde noe mot det bestemte målet. The Acronym To-Do-listen var nyttig for å gi et bilde av hvor jeg tilbragte tiden min dag til dag. Jeg kunne se hvilke områder i livet mitt jeg fokuserte på og hvilke som ble neglisjert.

Akkurat nå bruker jeg et annet verktøy som jeg har tatt fra bokforlagsselskapet jeg nevnte tidligere. Jeg kaller det oppgavelisten for statusrapport. Under redaksjonelle møter i forlagsselskapet fikk en assistent oppgaven med å ta protokoll. Protokollen besto ikke i å skrive ned hver eneste ting som ble sagt, men snarere var å spore fremdriften for hvert bokforslag som ble brakt til bordet. Det var forskjellige deler av referatdokumentet, og bokforslaget ville flytte fra seksjon til seksjon.

Jeg har vedtatt en forenklet versjon av redaksjonelle referater for min oppgaveliste med statusrapport. Akkurat nå jobber jeg med et prosjekt som har dusinvis av bevegelige deler. Jeg vurderte alternativene mine og skjønte at “Status Report To-Do List” er det beste verktøyet jeg har for å holde alle ballene i lufta. I neste avdrag vil jeg forklare hvordan oppgavelisten med statusrapporten fungerer.

Inntil da husker vellykkede mennesker er listemakere.

Video Instruksjoner: Tidsfordriv (Kan 2024).