Hate Mail og
Siden jeg begynte å skrive denne spalten for CoffeBreakBlog, har jeg fått masse hatpost helt til høyre. Jeg ble ikke overrasket. Jeg hadde alltid forventet at jeg skulle få det. Tidlig i år begynte jeg å skrive for et annet nettsted, IraqSlogger.com, som er et ikke-partisansk nettsted. Mange av leserne mine antok at fordi jeg støtter sønnen min i militæret, at jeg også støtter Irak-krigen og måten den styres på. Når leserne var uenige med meg, var de alltid høflige mens de fortalte meg hvorfor jeg tok feil. Det endret seg. I dag fikk jeg min første hatpost, og den var helt fra venstre. Det var en god leksjon for meg. Jeg oppdaget at hate mail er hate mail, fra venstre eller fra høyre; de er begge like sannsynlige for å påkalle Hitler.

I følge denne leseren, "så lenge folk som din familie eksisterer, vil vi alltid ha meningsløst drap. Hitler, som Bush nå, var avhengige av tankeløse moroner for å gjøre sitt bud og oppføre seg som roboter. ” Familien "som min" er en som mener at dette landet er verdt å tjene og beskytte. Jeg hadde sagt i spalten min på IraqSlogger.com at "Du tror kanskje at denne krigen er feil, du tror kanskje at den blir forvaltet, kanskje du til og med tror at all krig er feil. Men vår sikkerhet, evnen til å beskytte landet vårt, evnen til å påvirke andre i verden, avhenger av styrken til vårt militær. Du kan skamme deg over hvordan vår sivile ledelse velger å bruke militæret, men du skal aldri skamme deg, og sny deg til valget av unge menn til å tjene, for å beskytte og forsvare dette store landet. "

Våre soldater blir bedt om å tjene uten spørsmål, uansett hvor og når de blir bedt om å tjene. Da sønnen min vervet, var Clinton fortsatt på verv. Men sønnen min ble ikke med på å tjene en manns agenda. Han ble med for å tjene landet sitt. Han tror på begrepet demokrati og innbyggernes rett til å velge den sivile ledelsen i landet vårt. Han tror bestemt på sivil kontroll av militæret og at militæret bør gjøre det folket spør uten spørsmål. Han tror ikke militæret burde løpe rundt for å gjøre hva det måtte være. Han har stor tro på det amerikanske folket. Han favner ideen om at regjering kan drives av borgere. At innbyggerne kan stole på at de velger sine ledere. At innbyggerne kan stole på å rette feil når de gjør dem når de velger ledere.

Kanskje det å tro på demokrati er for gammel måte å forstå idag på. Å melde seg inn i militæret er den største troen man kan ha i landet ditt. Du må sette din lit til folket. Militæret vårt er i seg selv ikke ondt. Det er et verktøy som kan brukes til godt eller vondt. Du må stole på at de vil bruke deg som soldat til det gode og ikke det onde. Denne leseren sidestiller min sønns tjeneste med å være en tankeløs idiot og gjøre bud fra vår sjef. Vi, folket i USA, valgte vårt militærsjef som sjef. Selv om vårt valg var en feil, ønsker vi at vårt militære bestemmer det for oss? Vil vi virkelig, er vi klare for, militæret å bestemme selv hvilke ordre de vil følge? Vil vi at de mytter og styrter sjefen som sjef når de er uenige i politikken hans? Er vi klare til å bo i et land der militæret har kontroll, selv om det bare er før vi kan ha "nye valg?"

Demokratiet har gitt oss verktøy for å stoppe en sjef som ikke er enig i beslutningen. Vi kan bytte ledere gjennom valg, vi kan oppfordre kongressen til å tømme krigen, og vi kan til og med impeach ledere. Vi kan ringe og skrive brev, vi kan protestere. Vi kan bruke media til å samle folket. Vi har mange demokratiske metoder til rådighet. Jeg foretrekker fortsatt demokrati fremfor militæret som "tenker på egen hånd." Jeg vil fremdeles at de skal lytte til folket. Kanskje er det gammel måte å tro på folket, på demokrati, i tjeneste for landet. Sjarmerende forestillinger om gamle moter - det er fremdeles bra nok for meg.

Forresten, du kan bruke kommentar-knappen til høyre for å sende meg din egen hatpost, eller til og med intelligente diskusjoner.