El Meco en kort drosjetur fra Cancun

• Kan 1, 2024

Stillheten omringet oss da vi var de eneste sjelene som var til stede den dagen. Det var absolutt lykke! Energi vibrert med århundrer med historie begravd dypt inne i hver sprekk. Under føttene mine, gjemt blant ruskene, var fragmenter av korallleire som på et tidspunkt hadde et formål.

Da vi gikk gjennom tempelruinene, børstet jeg fingertuppene langs veggene. Jeg følte meg koblet. Selv om dette ikke er den første ruinen jeg har besøkt i Mexico, er den uten tvil min favoritt. Omgivelsene er sjarmerende og du er fri til å utforske. Alle disse egenskapene bekrefter at ja, en sivilisasjon bodde her på et tidspunkt.

Gravete ruiner teppe Mexico, men den vi er i i dag ydmyket block buster-filmversjonen av Chitzen Itza. Den kaster virkelighetens lys over mayakulturen, og minnet oss om at oppdagelsene deres ikke bare ble fremmet fra historiebøker, men gjennom den omfattende studien av et vitenskapelig medley. Selv om Chitzen Itza fikk øye på, minnet opplevelsen meg om å være i en fornøyelsespark, fraværende turene. Alle spørsmålene våre for å prøve å få et innblikk i Maya-historien gikk tapt på turguider som gjeter turister over den store vidunder av plettfrie, uberørte grunner. Det var kaotisk! Situer deg nå i et rolig rått landskap som fremdeles har en ubestridelig tilstedeværelse som dveler gjennom hele tiden. Du er i El Meco og magisk er den eneste måten å beskrive det på.

El Meco ligger i Puerto Juarez, som ligger bare en kort drosjetur fra Cancun. Denne vakkert beliggende post-klassiske ruinen har utsikt over det turkise vannet i Det karibiske hav, og ble i sin storhetstid brukt som et navigasjonssenter for de som reiser mellom fastlandet og Isla Mujeres. Moder Natur har kontroll her. Utallige dyrelivsarter forblir de eneste innbyggerne i dette domenet, og de eroderte steinene de sitter på toppen har naturlig utviklet seg til et bakteppe for å vise frem naturens skjønnhet. Vi tar veien gjennom en struktur som en gang ble brukt til å gjennomføre åndelige og politiske ritualer og trå til en liten lysning. Vi sitter hånd i hånd langs omkretsen vendt mot det majestetiske tempelet, som til tross for mange års ledighet gir ut en stor glede. Vi trekker ut reisebrosjyret vårt og begynner å hengi oss til litt Maya-historie.

Mysteriet bak denne spennende sivilisasjonen er ganske spektakulær. Mayans var ingeniører, spirituelle, overlevende, innovatører, matematikere og astronomer. Innenfor frodige jungler bygde de omhyggelig en sivilisasjon og kultur der hver detalj som ble etablert ble definert med de samme prinsippene om presisjon og nøyaktighet. Deres evne til å harmonisk koble det vitenskapelige med det ukjente er det som gjorde dem så spennende, og omfavnet alle fasetter, ettersom de var like instrumental i måten de levde på.

Mayaene sa at brosjyren stammer fra før-klassisk periode (2000 f.Kr. - 900 e. Kr.) Og spredte seg over Mexico, Guatemala, Belize, El Salvador og Honduras. Innenfor Mexico bodde mayaene i den sørlige regionen, men ved begynnelsen av den postklassiske perioden (900 e.Kr. - spansk invasjon) flyttet de til bosetting i de sentrale og nordlige regionene. Resonnementet for denne masseutflyttingen er uklar, men spekulasjoner spenner fra krigføring til naturkatastrofer og muligens overbefolkning. Deres tilstedeværelse er fremdeles veldig fremtredende i dag, så hvis du reiser gjennom Yucatan-halvøya, vil du se lokalbefolkningen ha på seg tradisjonelt Maya-klær og snakke på Maya-tungen.

For ytterligere å styrke sitt overlegne intellekt var mayaene den første urbefolkningskulturen som utviklet et skriftspråk, og derfor den første som hadde en nedtegnet historie. De oversatte flytende sitt talte ord flytende til et sett med hieroglyfer for å dokumentere funnene deres i kodekser (eller bøker) i generasjoner å følge. Skrevet på strukturer og påtrykt på papir har hver oppføring en ledetråd som bringer oss ett skritt nærmere. Selv om historikere ennå ikke har klart å tyde skriftene sine, er vi godt på vei til å forstå de vanskelige forholdene i mayakulturen.
Innretting av stjerner sammen med planetariske bevegelser fungerer som et kart for mayaene og ved å studere det uendelige universet ovenfor, skapte de et rammeverk der hver unike syklus ble registrert. Hver kodeks dokumenterte spesifikke detaljer angående hverdags Maya-praksis, for eksempel hvor de ville bygge sine lokalsamfunn, og andre viktige faser som Venus Cycle som advarte samfunnet om at krig var i horisonten. Da spanskene erobret Mexico i 1521 brente de alle bortsett fra tre maya-bøker, eller kodekser. Er det en manglende lenke som ble brent i løpet av denne tiden som kunne fylle hullene?

For det moderne samfunn er det mest forvirrende konseptet som fortsetter å forbløffe intellektene fra diversifiserte studieretninger, Mayan Calendar System. Mayaene analyserte først en 26 000 år lang syklus og brøt den kontinuerlig ned til de avsluttet med en unik telling på 260 dager. 21. desember 2012 er en av de mest bemerkelsesverdige og hjemsøkende datoene som er dokumentert av mayaene som betydningsfulle. Denne datoen markerer slutten på Long Count Calendar, og selv om det sies å være slutten av verden er det ingen som egentlig vet. Himmelen leser det som dette ... Melkeveien er innrammet av fire fremtredende stjerner, og på denne dagen vil den stigende solen posisjonere seg med sentrum for å danne et opp ned-kors eller T-torg.Mange tror at med dette krysset kommer noe kosmisk viktig til å skje, men vi vil for alltid hypotese til den skjebnesvangre dagen.

Hvert 600 år forlot mayaene sine lokalsamfunn og gikk videre ettersom deres nåværende livssituasjon ikke lenger var bærekraftig. Er dette bare slutten på en uholdbar æra? Er det på tide at vi går over i en ny måte å tenke bevisst og klar på at presset i vår nåværende livsstil ikke kan opprettholdes for alltid?

Mayaene spådde at i løpet av denne siste syklusen ville samfunnet kobles fra naturen; “Materialismens triumf” og “transformasjonen av materie”. Vi vil gjerne tro at dette er slutten på en måte å leve på og begynnelsen på noe bedre.