Yin Yoga-nomenklatur

• Kan 2, 2024

I løpet av de siste ti årene har Yin Yoga, om ikke akkurat tatt yogaverdenen med storm, absolutt gjort sin tilstedeværelse lagt merke til i studioer over hele Vesten. Den beste, hvis oksymoroniske, måten å beskrive denne tradisjonen på er "lik, men annerledes." Det er definitivt ikke vinyasa, ikke Iyengar. Mens en Yin-klasse kan ligne veldig på en gjenopprettende klasse, er fokusene og filosofiene forskjellige. Det er ikke overraskende at terminologien i seg selv er annerledes.

Uttrykkene "Yin" og "Yang" er i seg selv verdt å pakke ut. Yin yoga henter mange av sin tro fra taoistisk filosofi, som mener at verden styres av balansen mellom motsetningene. "Yang", med referanse til aktivitet, bevegelse og maktbruk, brukes til å beskrive mange av stilene til yoga som praktiseres i den vestlige verden i dag; for eksempel finner vi yang energi i Ashtanga og Vinyasa klasser. Derimot refererer "Yin" til passivitet, aksept og mottaklighet. Begge typer energi er nødvendig i dagens verden, og vår oppgave er å bestemme hvordan vi best kan integrere hver enkelt i livene våre.

Gitt det, blir en Yin-praksis utført på en langsom, meditativ måte. I stedet for å presse oss inn i positurene, beveger vi oss sakte til et bærekraftig nivå av stress på kroppen, og holder deretter posituren ved å frigjøre musklene og holde oss i formen i en lengre periode, noen ganger opp til syv minutter for en enkelt positur. Når vi trener Yin, prøver vi ikke å jobbe kroppen; i stedet prøver vi å redusere farten, la kroppen tilpasse seg og bruke tiden som både en sjanse til å øve mottaklighet og å trene tankene våre.

Yin er basert på kinesisk og buddhistisk filosofi snarere enn indiske og hinduistiske konsepter. Som sådan er mange av begrepene som brukes for å beskrive de energiske effektene av yoga, forskjellige. Hvor mange yogiske tradisjoner snakker om prana, vil en Yin-utøver diskutere Chi. I stedet for oppmerksomhet til nadis, eller energikanaler, fokuserer Yin på kroppens meridianer. Vipassana meditasjonsteknikker læres i stedet for tradisjonelle hinduistiske valg som japa mala. Husk imidlertid at Yin yoga ikke er dogmatisk, og det er ikke uvanlig å se lærere som kombinerer teknikker fra begge bakgrunner, derav bruk av navn som "Yinyasa" for å beskrive en klasse.

Det burde ikke være noen overraskelse at visse stillinger blir undervist i begge tradisjoner, men navngitt på en annen måte. Supta Virasana, eller Reclining Hero Pose, for eksempel, er kjent i Yin-verdenen som "Saddle", og Bhujangasana, eller Cobra Pose, er kjent som "Seal". Ordene er en påminnelse om at parene faktisk er separate stillinger, det første som gjøres med påstand og det andre som inngås med tilbakeholdenhet og holdes ubevegelig og med avslappet fokus. Begge er verdt vår tid, og begge gir enorme fordeler for kroppene og sinnene våre. Nomenklaturen hjelper oss med å huske fokuset vårt for dagens praksis.