Ta en eventyrvandring

• Kan 17, 2024

Det hadde vært varmt og kruset i flere dager, og barna følte det virkelig. De var varme og klissete mens de spilte ute. Vi hadde gått ned til bøffalkorrelen omtrent et dusin ganger den uken. De snurret på svingen i treet; de ville sykle på de store hjulene sine rundt sementen ved basketbøylene, men det var bare for varmt. Hva kunne vi gjøre?

I desperasjon foreslo jeg å gå på en opplevelsesvandring. De ble begeistret for det, men visste egentlig ikke hva jeg snakket om. En av guttene ble sendt inn i huset for å hente tre lunsjpakker med brunpapir og en fargestift. Dette var det grunnleggende i en opplevelsesvandring; fargestiften for å skrive navnene sine på posene og posene for å holde skattene de ville finne.

Hver gutt skrev navnet sitt på vesken, og vi startet. Planen var at vi skulle gå rundt boligområdet vårt på fortauet som passerte foran de tretten gamle mursteinduplexene. Mens vi gikk kunne hver gutt plukke opp skatter som han fant. De kan være menneskeskapte eller fra naturen. Vi gikk og vi snakket og guttene var begeistret for sine fantastiske skatter.

Jeg så på at sekkene gikk i det verdslige og de eksotiske, små biter av naturen og små utklipp av søppel. Først begynte de alle å få blader av alle slag. Så fant man en skattkiste av furunåler og noen små kongler ved bunnen av et stort tre. Snart fant hver noen få spesielle gjenstander å legge til sekkene sine. Det var noe skinnende sølvglitter hengende fra gjerdet ved noens hage, hver gutt så seg rundt for å se om det var noen biter på bakken som hadde falt av, og de ble belønnet med noen få tråder.

I vår søken etter spennende ting hadde vi glemt hvor varmt og kruset det var ... og da hørte vi tornadovarselet.

Vi skyndte oss hjem og gikk ned i kjelleren for å vente på det. Vi hadde posene med skatter og vi kunne ha gjort noen morsomme håndverk. . . men saksene var ovenpå, og byggepapiret var oppe på guttens soverom, og jeg var virkelig ikke sikker på hvor jeg ville finne limet.

Kjelleren var ganske tom, vi kom bare ned hit for å vaske. . . Men vent . . . Jeg tror jeg tok en limpinne ut av lommen når jeg vaskeri i forrige uke. Jeg følte meg oppe i vinduskanten, og hurra, det var en limpinne. I tillegg hadde vi fremdeles fargestiften. De tok svinger med å tegne et ansikt på vesken for å lage en dukke, og limte deretter en rekke gjenstander for å dekorere posene.

Planen min neste uke er å samle et komplett sett med håndverksartikler og en slags beholder og lagre dem i kjelleren neste gang jeg blir tvunget til å tilbringe timer der med guttene.

Video Instruksjoner: Et eventyr i Telemark (Kan 2024).