Flyr inn i London

• Kan 17, 2024

Det var på tide med mitt årlige besøk å se guttene. Så når Unie der jeg foreleser stengt for høytiden og rettelsene mine ble gjort og innlevert, pakket jeg for ferien. Den ene sønnen bor i Storbritannia og den andre i USA, så det var morsomt å planlegge gavene jeg skulle ta dem.

Ikke så hardt med dem som de elsker, da Favid sier alle mulige ting. Ingenting ser ut til å ha endret seg med årene. Så jeg tok turen til Food World og kjøpte en pose full av munchables og blandinger, sylteagurk og andre indiske godsaker å ha med til dem. Du får mange av dem her, men ingen smaker som de som kommer hjemmefra antar jeg.

Jeg trenger ikke å pakke for å reise til Storbritannia eller USA, da jeg har klær igjen for å tidevende meg i stedet for å bære dem fra India. Varme ting stort sett, ettersom man aldri kjenner naturens vagarier på disse stedene.

Jeg dro til flyplassen kvelden før, da flyet mitt var klokka 7 dagen etter. Med alle historiene som løp rundt om vanvittige drosjesjåfører og hadde opplevd at de plukket opp fremmede på vei ut og på flere tid, tok jeg ingen sjanser. Den siste bussen var klokka 22.00, og jeg fanget det og slo meg til ro for en behagelig tur. Veiene var ganske klare og på under en time nådde vi. Det jeg liker med bussen er at lederen er veldig høflig, vil vente til du setter deg ned for å be om pris, og når han går av gårde hjelper han deg å laste av bagasjen fra bussen og inn på en tralle. Jeg elsker bussen og holder billettprisen klar i lommen for å unngå å krabbe i lommeboka etter lappene.

For første gang lærte jeg hvordan jeg skulle sjekke inn på nettet og bytte sete til midtgang fra det vanvittige midtsetet de hadde gitt meg. Før jeg skulle lide i stillhet og så en gang satt jeg til og med på en klump bubblegum som var katastrofalt esp hvis du flyr i 12 timer i strekk. En gangplass er flott - du kan komme til passet ditt for å fylle landingskort og selvfølgelig komme til loo for å ta insulinskuddene mine.

Jeg chatter ikke eller blir venn, jeg sitter og ser på filmer gjennom hele flyturen, noe jeg ikke kan gjøre hjemme. Jeg ser bare på dramafilmer, men denne gangen så jeg The Lady in the Van av BBC fordi den har Dame Maggie Smith og hennes skarpe humoristiske tunge i seg.

Maten på flyturen er som alltid fryktelig. Så jeg holdt meg til kontinental og klarte å spise lammet med potetmos. Jeg synes alt smaker så desinfisert og kjøttet er litt lærmessig, som det har blitt tilberedt en dag før servering! Den eneste interessante maten for meg er frukten, så jeg ber om to bokser med frukt, og jeg har ikke noe imot det queer utseendet fra vertinnen. Denne gangen var det en tillitsmann, og han var en ganske kjær type, ikke gitt til å oppføre seg snørret som BA-ansatte er, og spør om jeg snakket noe engelsk.

Klart nok at det var kaldt i London, og jeg var lei for å ha fått med meg en så lett jakke. Jeg kvernet tennene til bilen og da var det fint fordi huset var oppvarmet og det var godt å være tilbake for å kose seg noen dager med David i sitt vakre hjem.

Video Instruksjoner: Singapore Airlines A380 First Class Suite London to Singapore (PHENOMENAL!) (Kan 2024).