Spise problemer for autistisk tenåring

• Kan 5, 2024

Noen ganger håper vi som foreldre til barn, tenåringer eller voksne på autismespekteret å finne noen som har opplevd noe lignende det vi for tiden har å gjøre med i våre egne hjem. Det hjelper å vite at vi ikke er de eneste med et barn som gjør det eller har sagt vanskeligheter eller ikke kan bryte en vane som burde ha skjedd år tidligere.

Hva jeg skal dele er ikke lett å offentliggjøre, men hvis dette kan hjelpe en annen foreldre til å vite at de ikke er alene om dette dilemmaet eller situasjonen, enn det er verdt forlegenheten. For flere år siden leste jeg en artikkel i et magasin som hadde samme effekt på meg. Jeg klarte å finne faren gjennom artikkelen for å kontakte ham for å søke råd. Noen år senere fulgte jeg opp da vi fremdeles hadde å gjøre med den samme saken og fant ut at sønnen hans hadde blitt plassert i et gruppehjem.

Min nonverbale sønn Matthew er fjorten og fyller femten på noen få måneder. Fra 2003 til 2008 fikk han fôrterapi fra en medisinsk gruppe. Fôreteamet besto av en kostholdsekspert, ergoterapeut, ekteskaps- og familieterapeut og en utviklingsbarnelege. Dette ble finansiert gjennom Regionsenteret. I noen år var terapi på deres sted, som hadde noen få kjøkken og terapirom.

Det var her Matthew startet på sin antipsykotiske medisinering. De besøkte også på skolen gjennom årene, og da ba jeg om at besøkene skulle være hjemme hos oss der det trengtes mest.

De siste fire månedene har vi fått ABA i hjemmet fire netter i uken. Det som fôringslaget ikke kunne takle i løpet av en femårsperiode, ble endelig mestret på noen måneder med hjelp av noen atferdsterapeuter.

Matthew kan nå drikke en rekke væsker fra en kopp, bruke en gaffel, spise en rekke matvarer og ikke lenger drikke fra en flaske. I fjorten år har sønnen min fått mesteparten av næringen fra en babyflaske. Han gikk fra melk for å sikre pluss til en soya-alternativ drink til soymilk til ricemilk.

Han ville konsumere opptil seks flasker om dagen. Oftest var den eneste måten å stoppe skrikingen og slå på veggen, å la ham få en flaske. Ved siste uttelling før oppstartsterapi startet var det 21 hull i vegger i hele huset vi har leid i tolv år.

For to år siden stoppet sommerleiren da paret som drev det, flyttet nordover uten forutgående varsel til familier. Matthew tilbrakte åtte somre på å reise dit. Klasserommene hadde små kjøleskap, og det var alltid en flaske der Matthew kunne trenge det når de kom tilbake fra en vandringstur. Han ville drikke en på vei hjem i bilen. En sommer hadde jeg juryeplikt, noe som betydde at han tilbrakte to timer etter at leiren hadde tilsyn med tilgang til flasker i en uke.

Han tok medisinene sine på flaskene. På et tidspunkt drakk han fra en gjenbrukbar flaske med klem som hadde litt halm inni. Vi endte opp med å kaste strået og han drakk fra åpningen. Denne ville bli sendt til skolen med soyamelk og han likte soyayoghurt. Matrepertoaret hans var strengost, kyllingnuggets, pølser og bacon. Han lærte å like kyllingnudelsuppe, tomatsuppe og squashsuppe fra terapibesøk.

Det var mange matpakker der han en dag skulle slutte å spise en matvare og aldri ville ha den igjen. Matene som ble tilbudt gjennom fôrterapien var alle fingertypemat. Jeg ba om å bruke redskaper slik at Matthew kunne sitte ved middagsbordet i stedet for å gå gjennom huset med en flaske festet til ham.

For fem år siden da vi tok en tur til San Diego i tre dager for å besøke Sea World, hadde vi en forsyning med flasker og soyamelk. Vi sørget for at rommet vårt på Holiday Inn hadde kjøleskap og mikrobølgeovn.

Artikkelen jeg nevnte tidligere som jeg fortalte, hadde et bilde av en far med sønnen sin i en park, og han hadde en flaske som inneholdt eplejuice med medisinen hans. Det var første gang jeg hørte om en annen familie som fikk en eldre barn til å drikke en flaske.

Jeg hadde spurt til Medical Group om de kunne sette meg i kontakt med andre familier som mottok fôrterapi, men det ble aldri noe. Rapportene fra fôrterapi så organiserte ut, men det var ikke slik øktene gikk. Vi ble stående på egen hånd uten noen gang å mestre målene.

Hele opplevelsen med dem er fremdeles vanskelig å sette ord på, men gjennom ABA er sluttresultatet at Matthew spiser kalkunburgere, porkchops, makaroni og ost, taco, burritos, spaghetti, ravioli, peanøttsmør og gelé, kyllingstrimler. Han drikker appelsinjuice, tranebærsaft, vann fra vannflasker og i kopper, yoghurtdrikk og ricemilk i en kopp.

Han ber til og med saften og åpner lett kjøleskapet for å åpne en vannflaske og går rundt med en i hånden. Han gjør det samme med vannflasker på skolen, bortsett fra at han henter dem fra de voksne hjelpemidlene og drikker dem.

Den siste sommeren var det noen ukers ferie mellom det utvidede skoleåret (ESY) på grunn av furuhår. Jeg tilbrakte disse ukene på kjøreturen på Burger King hver dag for å kjøpe kylling frites og pommes frites til Matthew til en pris av $ 50 hver uke.Som jeg ville plassere en bestilling, ville fyren inne alltid si - "Å, det er du".

ABA-terapien startet 1. desember. I løpet av den tre ukers feriepausen tok jeg Matthew med meg til vaskeriet søndag morgen. En søndag morgen dro vi til Burger King og jeg bestilte fransk ristet brød til Matthew. Da jeg kjørte opp for å betale og fikk ordren, var fyren som pleide å kjenne ordren og stemmen min veldig overrasket over å se meg og spurte hvor jeg hadde vært. Jeg pekte på Matthew bakerst og sa at han endret spisevanene!

I januar kom veileder og direktør for ABA-selskapet ut for å diskutere flaske- og toalettopplæringen. Den dagen stoppet vi flasken. Matthews far kommer i helgene i noen timer, og jeg drar på ærender og trener på treningsstudioet. Matthew visste at det fortsatt var en flaske i skapet og drakk to i løpet av disse tider, både lørdag og søndag. Vi så en forskjell i hans oppførsel på mandager.

Jeg var bekymret for at faren ikke ville kunne håndtere Matthews oppførsel hvis han ikke fikk flasken, men det var til hinder for fremgangen vi gjorde, og jeg kastet den i søpla foran Matthew forrige lørdag og de overlevde alle de få timene jeg var ute på søndag.

Veggen som treffer har opphørt, så nå kan hullene lappes, bortsett fra at vi kanskje venter på badet siden 1. april er starten på Toaletttrening.

Matt bruker også Go Talk-kommunikasjonsenheten oftere i hjemmet og angriper meg ikke lenger. Han vasker hendene på egen hånd og vi jobber for tiden med ABA-terapeuter om tannpuss.

Vi skulle ha startet ABA for år siden.

Video Instruksjoner: Siddharthan Chandran: Can the damaged brain repair itself? (Kan 2024).