Bahá'i-fond

• April 29, 2024

Et av de kjennetegnene ved Bahá'í-troen er at den ikke godtar bidrag fra noen som ikke er medlem. "Støtte av Bahá'í-fondet er en formue forbeholdt av Bahá'u'lláh for hans erklærte tilhengere. Denne dusøren pålegger de troende et fullstendig ansvar for økonomisk støtte av troen, som alle blir bedt om å gjøre sitt ytterste å sikre at den konstante og liberale strømmen av midler opprettholdes og økes for å imøtekomme de økende behovene til årsaken. " - Lights of Guidance, s. 250

Bahá'í administrative organer - valgt lokalt, nasjonalt og internasjonalt - inkluderer en kasserer og administrerer de materielle forholdene til deres religion. Tiende praktiseres ikke, da hver troende tar sine egne beslutninger om når og hvor mye man skal gi. Det blir heller ikke utøvd noe press, privat eller offentlig - selv om kassereren regelmessig rapporterer om statusen til fondet, og samfunnet vil diskutere finansieringsbehov for å oppfylle økonomiske mål og driftskostnader.

Å støtte troen materielt regnes som en grunnleggende åndelig aktivitet: "Å bidra til fondet er en tjeneste som enhver troende kan yte, enten han er fattig eller velstående; for dette er et åndelig ansvar der beløpet som gis ikke er viktig. Det er graden om giverens offer, kjærligheten som han gir sin gave, og enhetene til alle vennene i denne tjenesten som gir åndelig bekreftelse ... - ibid, s. 249

Bahá’ier gir direkte til kassereren sin, som er den eneste personen som vil kjenne detaljene til den donasjonen, som kan øremerkes til et spesifikt prosjekt eller gis med det formål å fremme sakens interesser generelt.

Bahá'í-fondene gir selvfølgelig midler til å opprettholde religiøse bygninger, publikasjoner og skoler, men støtter også en rekke sosiale og økonomiske utviklingsprosjekter rundt om i verden. Litteraturprogrammer, medisinske tjenester, kraftverk i landsbyer og vannbrønner, kvinnekooperativer og yrkesopplæring er eksempler. Ofte ønsker lokale borgere som ikke er Bahá'ier, å støtte disse aktivitetene som kommer alle til gode. I et slikt tilfelle holdes bidrag gitt til et samfunnsomfattende prosjekt, for eksempel en klinikk eller matbank, helt adskilt fra midler som er ment å støtte troen og dens samfunn.

Det er en interessant måte å gjøre forretninger på, ikke spørre penger fra noen som ikke er troende, og som ikke er opptatt av å følge den bestemte profeten. Men verden er ikke lenger isolerte homogene lommer av menneskeheten som alle snakker det samme språket, følger de samme borgerlovene og bekjenner den samme religionen. Det var en tid i historien da religionen var den sosiale og sivile infrastrukturen i landsbyen. Alt som trengte finansiering og gjøring ble gjort av den religiøse institusjonen. Så det var fornuftig å be alle som bodde i nærheten om å støtte det.

Men det er en ny verden der ute! Vi er alle del av en mye større og mye mer variert befolkning - en enorm og glatt menneskelig hage. Ikke alle gartnerne jobber med den samme planen, ennå. Best å holde ting enkelt og tydelig til vi alle er på samme side!

Fram til da er Bahá’ene opptatt med å ta vare på sitt eget trossamfunn uten å be andre gjøre det for dem. Det ser ut til å være nok å jobbe med, selv med at bidragene er private og frivillige. "Det overveldende flertallet av bahá'ene i verden er fattige mennesker, men det er for de troende og for de troende alene at Bahá'u'lláh har gitt formuen å bidra med de materielle tingene i denne verden for fremgangen. av hans tro. Det er ikke mengden av bidraget som er viktig, men graden av selvoppofrelse det innebærer - for det er dette som tiltrekker Guds bekreftelser. " - ibid, s. 250

"Å gi til fondet er derfor et åndelig privilegium, ikke åpent for dem som ikke har akseptert Bahá'u'lláh, som ingen troende bør fornekte seg selv. Det er både et ansvar og en kilde til dusør." - ibid, s. 251