Biker Saints - Alien Heads

• Kan 13, 2024

Kapittel 2 i vår seriemysterihistorie for unge lesere. Å få nye venner er vanskelig. Når vi fordommer andre, lukker vi døra for vennskap.

Kapittel to
Fremmede hoder

Da han rullet sykkelen nedover oppkjørselen, hørte Sebastian moren ringe fra inngangsdøren. "Ikke glem hjelmen din."

"Mamma, det ser dumt ut. Som om jeg er en fremmed."

"Fint, bare late som om du invaderer Jorden. Du kjenner regelen, ingen hjelm, ingen sykler," sa hun og gikk bort til ham. "Og husk..."

"... Hodet mitt er ikke så hardt som du tror," avsluttet han for henne.

"Nøyaktig. Dumt som det høres ut, jeg liker hodet ditt slik det er." Hun ga ham en liten klem. "Ha det gøy og være hjemme før det er mørkt. Åh, og hvis du forlater parken, gi oss beskjed hvor du skal. Ok?"

"Ok," svarte Sebastian og satte ned kickstanden. Han gikk tilbake til garasjen for å hente fremmedhjelmen.

+++

En fin ting med å flytte var at han nå kunne sykle rundt i nabolaget. I deres gamle hjem måtte han være veldig forsiktig bare ved å sirkle rundt blokka. Folk hadde brukt gaten deres som en snarvei fra den ene hovedveien til den neste. De ga knapt oppmerksomhet til stoppskiltene, og de passet definitivt ikke på barn på sykler. Her bodde de på en blindvei. Vanligvis tilhørte de eneste bilene menneskene som bodde på gaten.

I dette nye nabolaget kunne han også sykle noen kvartaler til en park. Det var ikke en stor park, men den hadde en parkeringsplass med en skråning. Sykkelryttere og skøyteløpere øvde triks i skråningen. Ikke det at Sebastian var flink til å lure triks. Han gjorde de enkle tingene, som å sprite en hjul eller sykle uten hender. De farligere triksene overlot han til andre.

Han smilte da han nærmet seg parken. Han kjente igjen Andy Miller med guttene gruppert på parkeringsplassen. Andy hadde det bra. De hadde møttes da Millers inviterte Bellopedi-familien til en kokeplass forrige lørdag. Andy pappa var pastor i metodistkirken i byen. Andy sine foreldre hadde hjulpet med å få den nye kirken i gang. Det var de som hadde foreslått den gamle skjønnhetsbutikken for den nye kirken.

Sebastian syklet opp til gruppen, "Yo Andy."

"Hei Sebastian. Hva skjer?" Andy svarte.

"Ikke mye. Hei," sa han til de andre guttene.

"Hei," svarte de fleste av dem. En gutt bare så på ham som han var en romvesen som invaderer Jorden.

"Dette er Grif," sa Andy og refererte til den blende gutten. "Dette er Randall, Tucker og min kusine Bubba," fortsatte han med å peke på hver gutt.

Bubba? Folk navngav faktisk barna sine "Bubba," undret Sebastian. Alt han sa var: "Hei." Han ble veldig nervøs. Grif stirret på ham som om han hadde fått grønn oser fra ørene og et tredje øye midt på pannen.

"Hvor er du fra?" knipset Grif.

"Vel, vi har nettopp flyttet hit fra Philadelphia. Det er Pennsylvania, ikke Mississippi," sa han og prøvde en vits. Ingen smilte.

"Jeg gjettet det," var det knarrende svaret. "Hva var navnet ditt igjen?"

"Sebastian, Sebastian Bellopiedi," sa han og lurte på igjen hvorfor foreldrene hans ikke kunne ha navngitt ham Bill, eller John, eller noe annet lettere å si eller stave.

Før Grif kunne si noe annet hoppet Andy inn. "Fortell dem om navnet ditt." Når han vendte seg til de andre, sa Andy dem: "Det er en kul historie. Gå videre."

"Mitt navn? Å, du mener om St. Sebastian?" Sebastian var lettet. Han ville ikke fortelle dem hva Bellopiedi mente. Det var vanskelig nok å være den nye ungen. Han begynte sin historie.

Han fortalte dem historien om St. Sebastian, den romerske soldaten som ble kristen. Dette var da det var mot loven å være kristen. Han ble funnet ut og dømt til å dø. Romerne bandt ham til en stav og skjøt ham full av piler. De forlot ham for død, men han var fremdeles i live. St. Sebastian klarte å flykte. Da romerne kom tilbake for liket var han borte. De fant ham og slo ham i hjel.

"Wow! Det er en eller annen historie," utbrøt Tucker.

"Ja, jeg liker delen da de skjøt ham med alle pilene. Det var flott," slo Bubba tilbake.

"Hovedet av Grif pisket mot dem som en slange som hadde sanset en mus." Hva mener du 'flott'? Det var dumt! Ingen kunne ha levd etter å ha blitt skutt fulle av piler. "Grif snudde seg mot Sebastian." Det er ikke sant. Det skjedde ikke. "

"Vent! Er du ikke fyren som liker å se filmer der helten slår et titalls karer etter å ha blitt skutt seks ganger?" Andy krevde. "Dette er en slags historisk handlingshistorie."

Grifs hode snappet mot Andy. "Det er filmer. De er ikke ekte. Jeg tviler på om denne helgenen var mye av en soldat. Uansett, hva slags navn er det å ha? Han er oppkalt etter en fyr som ble drept."

"Vel, det er bedre enn å bli oppkalt etter et mytisk dyr," hørte Sebastian seg selv si. Åh, åh, han trodde øynene til Grif smalt. Han så virkelig ut som en slange som var i ferd med å slå.

"Hva snakker du om?" Grif krevde å få vite det.

Sebastian sluppet og prøvde å bestemme hvordan han ikke skulle slå opp.

"Jeg spurte hva du mente med det?"

Pløyningshode Sebastian sa: "Ditt navn er Griffin, ikke sant? En griffin er et sammensatt dyr. Det er en halv løve og en halv ørn."

"Hei, det er ganske kult," sa Randall. Midtveis til et smil så han på Grif.

"Jeg er oppkalt etter moren min," hvisket Griffin. "Griffin var etternavnet hennes."

Sebastian trillet sykkelen bort noen få skritt og prøvde å tenke på hva han skulle si. Andy hoppet inn, "Vel, det betyr at din mors familie ble oppkalt etter denne griffine tingen. Det høres ut som om det var voldsomt," sa han og så på Sebastian.

"Det er det. Det henger mye sammen med konger."

"Hvordan vet du om griffins og ting?" Bubba spurte å rulle sykkelen sin til Sebastian.

"Moren min pleide å være en engelsk lærer. Når andre mødre leste Winnie-the-Pooh for barna sine, leste mamma myter. Jeg visste ikke om Red Riding Hood, men jeg visste om Jason og Argonauts."

"Jeg er lei av å stå og snakke," sa Grif da han syklet bort på sykkelen sin. "La oss ri."

"Ja," svarte Tucker. "Nå har vi seks karer. Vi kan danne lag for 'Stunt Show.'"

"Hva er det?" spurte Sebastian.

Andy svarte: "Vi har en stuntkonkurranse. Vi har konkurrert individuelt, men nå kan vi ha lag. Vi gjør de beste sykkeltriksene våre som går nedover skråningen. De andre gutta dømmer. Du vet, som OL." Andy syklet bort til toppen av skråningen.

"Åh, Andy, jeg gjør ikke mange triks," sa Sebastian og prøvde å holde stemmen lav. Han ville ikke at de andre skulle høre. Han var ikke sikker på hva foreldrenes reaksjoner ville være hvis de visste at han kjørte triks i skråningen. Han visste at han bare hadde to valg. Ikke kjør i "Stunt Show" og bli merket som en stor wimp, eller ta en sjanse og be om at han ikke brakk armen.

Da han valgte, sa han en rask bønn og syklet bort til gruppen. Lagene var delt opp. Han var på lag to sammen med Andy og Bubba.

Reglene var enkle. Hvert lag tok en sving. Rytterne skulle utføre sitt beste triks. Motstanderlaget scoret rytteren fra en til ti. Stillingen ble lagt sammen for lagets poengsum. Bubba var den offisielle scorekeeper siden han alltid laget As i matte.

Grifs team ville gå først. Randall stilte opp for å begynne. Han syklet ned bakken med en enkel tur uten hender. Sebastian sukket av lettelse. Det kunne han gjøre. Andy, Bubba og Sebastian satte hodene sammen for å score ham. De bestemte seg for en poengsum på fem. Ikke bra, men ikke dårlig heller.

Tuckers tur var neste. Han holdt også trikset enkelt. Å hoppe en hjuling på vei ned tjente Tucker en syv. Sebastian føltes lettere. Han kunne holde på sitt og ikke la ned teamet sitt. Han ville at de nye vennene hans skulle tenke godt på ham.

Det forlot Grif for Team One. Han trakk seg fra skråningen for å få en god start. Grif startet mot kanten og fikk fart. Da han nådde skråningen, trakk han skarpt opp, og fikk sykkelen til å hoppe i luften og snurret forhjulet. Da han begynte å komme ned, jevnet Grif ut sykkelen sin og møtte bakken. Han landet i skråningen og kystet ned til et stopp.

Alle jublet. "En ti! Det er en ti!" Randall og Tucker ropte. Da Grif brakte sykkelen tilbake opp bakken, begynte de tre teammedlemmene å sang: "Ti, ti, ti!" Sebastian, Andy og Bubba nikket på hodet.

"Du har rett, de har rett," sang Bubba ut. "Det fortjener en ti. Team One har totalt tjueto poeng."

Medlemmene av Team Two kramet seg sammen for å planlegge strategien sin. "Bubba og Sebastian, dere kan drive med hjul, og det skal gi oss fjorten poeng. Det betyr at jeg må gjøre et triks som er verdt minst ni poeng," kartla Andy for dem.

"Hva skal du gjøre," ville Sebastian vite. Han var takknemlig for at ansvaret for å vinne ville hvile på andys skulder. Alt han måtte gjøre var et triks han hadde gjort i årevis. Han var nysgjerrig på Andy plan.

"Vet ikke ennå," svarte Andy. "Hvorfor går ikke du og Bubba først. Det vil gi meg tid til å tenke på det." De ble enige om at Bubba skulle gå først.

Team Two begynte å ri. Bubba hadde ingen problemer med hjulingen sin. Siden Tucker hadde fått en syv for det trikset, ble Bubba den samme poengsummen.

Sebastian trakk seg til skråningen. Det hadde ikke sett så lenge og bratt ut da han så de andre ri ned. Han tenkte plutselig på det gamle ordtaket som foreldrene hans brukte. "Hvis alle andre hoppet av Brooklyn Bridge, ville du også gjort det?" Skråningen så plutselig ut som Brooklyn Bridge, med Sebastian i ferd med å lage et svanedykke. Han pustet dypt og startet ned skråningen.

Han begynte å tråkke. Han trengte ikke å gå raskt siden tyngdekraften trakk ham ned i vinkelen. Da han fikk fart rykket han opp sykkelen sin og fremførte sin wheelie. Han tok med seg sykkelen sin og prøvde å lytte etter at lagkameratene heiet. Han hørte en annen lyd. Den var liten, men det fikk hjertet til å stoppe.

Det var en snap lyd. Ikke høyt, men Sebastian hørte det. Det fikk kroppen til å vibrere. Han så ned på forhjulet. En av hjulets eiker hadde ødelagt. Før sinnet kunne beordre hendene sine om å bruke bremsene, så han eiken falle mellom de andre eikene og låse hjulet. I løpet av et nano-sekund stoppet sykkelen. Dessverre stoppet ikke kroppen hans. Sebastian følte seg fly over styret.

Han visste at det kom til å bli dårlig, men han hadde ingen kontroll da han begynte å snu. Han var landingshode først! Han la instinktivt opp hendene for å beskytte ansiktet. Mens hodet traff bakken hørte han en lyd som var verre enn snapen på eikene. Dette var en sprekk.Så fullførte han somersault, og landet på ryggen.

Sebastian lå stille og prøvde å finne ut hva han hadde ødelagt. Plutselig omringet de andre ham. "Hei, du okay mann.?" "Går det bra med deg?" "Å, nei! Å, nei!" De begynte å stille ham en million spørsmål om hva som skjedde og hva han hadde ødelagt.

"Vent, vent," skakket Sebastian. Han satte seg sakte opp. Bubba sto bak ham og hjalp til med å støtte vekten. Sebastian la hånden opp til hodet der han slo bakken. Noe var rart, men han kunne ikke finne ut hva. Han kjente ikke noe blod. Hodet hadde vondt, men det virket greit. Likevel var noe definitivt galt.

"Å, wow," utbrøt Tucker. "Det er så kjempebra!"

"Hva?" Spurte Sebastian.

"Hjelmen din. Den ... den sprakk i to." Tucker holdt opp bitene av Sebastian hjelmen. Den hang rundt halsen ved stroppene.

Andy koblet fra brikkene og viste dem til Sebastian. "Det kunne vært hodet ditt. Det kunne være i to deler i stedet for hjelmen din. Mann, du har ett hardt hode."

Guttene hjalp Sebastian på beina med spørsmål om andre skader. Sebastian sjekket seg ut. På mirakuløst vis ser det ikke ut til å være knuste bein. Det betydde ikke at han ikke hadde vondt.

"Nå vet jeg hvordan biff føles etter at mamma ømmer det." Ryggen hans føltes som den hadde blitt skrotet rå. "Blør jeg noe sted?" Guttene hjalp ham med å sjekke blod, men bortsett fra noen tårer i T-skjorten og skrapene på ryggen og ryggen på hendene, kunne de ikke finne noen alvorlige kutt.

"Du burde gå hjem og få de ryddet opp," beordret Tucker. "Jeg skal gå hjem med deg. Jeg bor bare noen kvartaler fra deg."

"Bubba og jeg kommer med deg," sa Andy. "Kommer du Grif? Randall?"

"Nah," svarte Grif. "Jeg er nødt til å gå hjem. Vi ses Bubba. Se deg Tucker." Grif hoppet på sykkelen sin og syklet bort.

"Vent Grif," kalte Randall etter ham. Han begynte å sykle etter den andre gutten, og pumpet hardt for å ta igjen.

"Mann, å, mann, jeg trodde du hadde hatt det da jeg så deg gå over styret," lo Tucker. Sebastian visste at det bare var naturlig at de andre ville snakke om ulykken, men han var flau. Han hadde akkurat krasjet foran de nye vennene sine. Han prøvde å endre emnet.

"Hva er med Grif? Han opptrer som om jeg nettopp kom ut av den nye science fiction-filmen."

"Hvilken?" Spurte Andy.

"Du vet, den der romvesenene angriper Jorden og dekker den med slim."

"Å ja, slimet som får oss til å sove, slik at de kan spise oss."

"Ikke bekymre deg," kommenterte Bubba. "Han handlet på samme måte da jeg flyttet til Green Market i fjor. Jeg var 'bybarnet' fordi vi hadde bodd i Athen."

"Ja, hvor som helst sammenlignet Green Market er 'Big City'," lo Tucker. "De har en stasjon på kino i Athen!" De lo alle av dette.

"Og pizzasteder," la Bubba til.

Sebastian tenkte på dette. Han hadde vært i Athen. Det var hyggelig, men sammenlignet med Philadelphia var det ikke en "by." Den høyeste bygningen var bare tre eller fire etasjer. Det er alt det du er vant til, dømte han.

"Jeg antar at Green Market er rart for meg fordi det er så annerledes. Jeg er rart for Griffin fordi jeg er fra nord og en stor by," sa han til seg selv.

Har du lest kapittel 1 - En orm i hånden?

Video Instruksjoner: Saints Row 2: Remastered - Cinematic Movie As Female Boss (4K) (Kan 2024).