Liar Liar Movie Review
Regissør: Tom Shadyac
Skrevet av Paul Guay og Stephen Mazur
Utgivelsesdato: 21. mars 1997
Total kjøretid: 86 minutter
MPAA-rangering: PG-13
Redaktørens rangering: 3,5 av 4 ubetalte parkeringsbilletter


Det er slutten av 1990-tallet, og du er Jim Carrey. Verden er din østers. Du har laget to av tiårets største kometitreff, og du sykler høyt på en gigantisk bølge av popularitet drevet av tenåringsgutter (som meg) og jenter (som min kone) som tror at noen som snakker med rumpa er høydepunktet av menneskelig prestasjon ikke bare innen komedie, men innen medisin, naturfag, matematikk og ingeniørfag. Hva gjør du for å følge opp suksessen? Du lager en film som leverer nøyaktig samme komedie, bare med en annen vri. Tast inn Løgner løgner.

Fletcher Reede er en advokat for superstjerner. Han forsvarer de som bare er mye og mye penger, og har ingen betenkeligheter som bøyer sannheten som en kringle som passer til klientens mål. Han er karriere-drevet, og dør for å bli partner i advokatfirmaet han for tiden jobber på, og tar på sak etter sak. Personen som betaler prisen for dette er sønnen hans, Max. Han og Maks mor, Audrey, er skilt på grunn av Fletchers ensomhet i jobben, men Fletcher prøver bare halvhjertet å være en del av sønnens liv.

Alt kommer på hodet når Fletcher går glipp av bursdagen til Max, og av hjertesorg ønsker Max at faren ikke kunne fortelle løgn i 24 timer. Lysene flimrer ut. Over hele byen, på gulvet på et kontor i firmaet hans, ligger Fletcher i en post-coital etterglød med sjefen sin mens hun vender seg til ham og spør: "Var det bra for deg?" Fletcher ser over, smiler og sier

"Jeg har hatt det bedre."

Ansiktet hans synker av vantro. Sannheten sårer.

Jo mer jeg tenker på det, jo mer Løgner løgner føles som en tredje Ess Ventura film. Jim Carrey's ledende talent har alltid vært hans fysiske karakter, og selv i den ganske tette rollen som advokat er den ikke tapt i det hele tatt. Carrey klynker som en kalkun, smiler seg med blått blekk, ripper flere dyre dresser fra hverandre, slår tjære ut av seg selv ved flere anledninger, og det er bare de første tingene jeg kunne tenke på.

Filmen prøver å håndtere alvorlige emner - Fletchers forhold til Max og hans eventuelle forsoning med Audrey er sentralt i filmen, men det er akkurat som å gi Ace Ventura en sak: det må være noe å løse, ellers ville filmene bare være 45-minutters standup-rutiner (som jeg overhodet ikke ville være motvillig for. Vær så snill å stå opp igjen, Jim Carrey). Skilsmisse spiller faktisk en veldig betydelig rolle i Løgner, i Fletchers personlige liv, og i tilfelle som vil avgjøre hans skjebne. Fletchers sak fungerer som en betydelig folie fra den virkelige verden til Carrey sin omgjøring av sitt eget dystre personlige liv. De fleste skilsmisser slutter ikke lykkelig, spesielt ikke når penger er involvert.

Det er vanligvis en sjelden karakter å snakke om i en Jim Carrey-film foruten Jim Carrey, men Jennifer Tilly spiller en stor forferdelig person i denne filmen. Hun er rettferdig, hun er grunne, hun er en vandrende moderne femme fatale. Carrey resepsjonist, spilt av den fantastiske karakter skuespilleren Anne Haney, er en perfekt rett (wo) mann. Også å merke seg er Cary Elwes, bare et par år unna sin rolle i Sag. Han spiller det perfekte, veljusterte og familiesentriske individet som Audrey for øyeblikket ser, men likevel dumpes fordi Fletcher opptrer som en forandret mann i et kort lysende øyeblikk.

Det er en morsom film, den trenger ikke være fornuftig.

Se! Nå knuser Jim Carrey ansiktet inn med et toalettsete! Han gjør dette fordi han elsker sønnen sin!

Det er en leksjon å lære her: Ikke tenk over morsomme filmer. Du vil bare deprimere deg selv. Enda viktigere er at du går glipp av den viktigste delen: Løgner løgner vil få deg til å smile. Det vil få deg til å føle deg bra. Og det er det komedie handler om.

** Denne filmen er en del av min egen personlige samling. Jeg ble ikke kompensert på noen måte for denne vurderingen. **

Video Instruksjoner: Real Lawyer Reacts to Liar Liar (Part 1) (Kan 2024).