Kattner Golf Scramble
To ganger i året foreslår vår statsråd Carl at vi har en kirkegolfklatring for å hedre Milt Kattner. Milt er nå 92 år, men elsker fortsatt golfen sin. Han kan ikke spille lenger, så ministeren vår mener vi bør hedre Milt med disse kryptene. Jeg stilte en tee-tid for oss 27. april kl. 13.00 etter gudstjenestene våre. Den siste søndagen i måneden har vi også en stipendiat lunsj og så kan vi gjøre oss klar til rusling.



Den ettermiddagen kom jeg tidlig til Mill Creek Country Club for å presentere vår Pro Shop listen over spillerne våre som skal betale $ 25,00 greenfee. Vi skal spille ni hull og fortalte ham at vi hadde fire firetallsplasser. Vi hadde noen ekstra mennesker som ville sykle og se på spillerne. Vi hadde en trekant start først da det hjelper ting å bevege seg raskere på banen. Noen ganger er det som å gjete katter for å organisere alle sammen og i vognene sine for te-tiden.


Betty og J.R. venter på at Scramble skulle komme i gang. JR var i en ulykke, så han spilte ikke

Når ting endelig blir organisert, er vårt første trekløver klart til å gå. De to mennene begynner først, da den ene kvinnen på dette laget vil begynne på damen som er nede i bakken og over bekken, så damer får en god fordel. Noen av mennene våre som spiller, er store hitters, slik at de kan utkonkurrere noen av damegolfspillere selv med ekstra start. På noen hull tok ikke galsen en gang ut, men vi kunne alltid hjelpe på det andre skuddet og puttene.

Den ene spilleren i vår gruppe J.R. ble skadet, så han rekrutterte naboen Chris for å komme og spille, og han dukket opp akkurat da det var laget vårt på tee. Ministerens sønn Mike var også med på laget vårt og de slo begge gode skudd. Vi scoret godt og koset oss resten av veien med å lage pars og birdies. Vi alle var i stand til å hjelpe akkurat når det var nødvendig


Mike med en god sving på hull nr. 4

Det ble planlagt en fest hjemme hos Staple som ligger rett på # 7 golfhull hvor vi alle samlet oss etter avsluttet runde. Jeg hadde den første vogna ut å ta den lange stasjonen for å plassere på nr. 1 golfhull og på nr. 8 nærmest pinnegolfhullet. Jeg ga et hylse av baller til vinnerne av de to stevnene. Laget mitt var vinneren med lavest poengsum, og jeg hadde gitt hver spiller en golfball og tees pluss et sertifikat jeg hadde skrevet ut til vinnerne.


Carl slapper av etter sin runde, jeg hørte senere at han hadde skadet ryggen, men bestemte seg for å spille likevel. Det er en ekte golfspiller han gjorde det for Milt.

Dette gjorde en fin ettermiddag og en god tid for alle. Kirkefotografen vår var i golfbilen sin og kjørte Milt Kattner rundt for å besøke teamene og ta bilder til menighetsnyhetsbrevet. Jeg lagde en plakat for Milt som ba menigheten vår skrive en melding til Milt, og jeg ga dette til Milt på festen. Han satte stor pris på måten vi hedret ham med denne golfskransen. Som jeg skrev på denne plakaten med signaturen min, er at "Golf er for alltid" og Milt er et bevis på det.