Magesekk er et magesaker

• Kan 6, 2024

Jeg har brukt mesteparten av tiden min her på å diskutere medisinske problemer angående magesekken. I vår moderne helsevesenskultur har helsegrensene endret seg, og det vi bruker å bare legge opp til, kan nå endres og fikses.

Jeg hadde mageplastikk for 10 år siden. Dette kom etter 15 år å være i krig med bortkastet mitt, for det tok bare to graviditeter å bære musklene i magen. Etter det første svangerskapet kunne jeg fremdeles passe inn i jeans i størrelse 8 lett, men etter sekundet kom magen aldri tilbake til normal muskulær tetthet. Dette sørget jeg internt og det var årsaken til dietter og treningsregimer som ikke gjorde noe godt. Jeg var ikke overvektig. Bare noen få kilo virkelig rett ved bortkastet. Endelig en dag så jeg et program på TV om magesekk, og jeg så på det og bestemte at det var noe for meg.

Men den avgjørelsen kom ikke lett. Alle forfedrenes ord om forfengelighet gjentok meg i hodet mitt. Hvorfor skal jeg være så forfengelig eller så priviligerte for å unngå det kvinner har holdt ut siden evigheten?

Til slutt sa jeg "gå deg vill" med den stemmen i hodet mitt. Jeg hadde en mulighet til å føle meg bra med kroppen min igjen og jeg hadde tenkt å ta den .... og alle kostholds- og treningsguruene kunne ta en tur.

En magesekk er en viktig operasjon og bør ikke tas lett. Du skal være ved god helse og være klar for en nedetid etterpå. Du må se på alle potensielle komplikasjoner og ta din beslutning enten for eller mot den beregnede risikoen. Siden jeg allerede hadde fløyet gjennom to c-seksjoner følte jeg at jeg hadde en god risiko.

Til slutt valgte jeg fysikeren min som lå i Costa Rica. Hvorfor Costa Rica? Mye på grunn av kostnader, men også av sikkerhetsmessige forhold. Han var ikke bare meget dyktig, men rimelig. Costa Rica har blitt et mekka for plastisk kirurgi til en pris som en mindre enn velstående person fra USA har råd til. De fleste av legene er amerikansk trent i sine spesialiteter. Jeg vil også nevne at kirurgien i noen henseender kan være tryggere der nede fordi de ikke har problemene med MRSA (resistente infeksjoner) som amerikanske hopsitaler har. Jeg vil aldri glemme en mageplastisk pasient som jeg hadde mens jeg jobbet som sykepleier som ble sendt til et sykehus for sitt opphold, et sykehus fylt med MRSA. Jeg trodde det var ganske høy risiko, for høy for min smak allikevel. Det er ikke noe rent sykehus i USA lenger, så jeg valgte Costa Rica.

Operasjonen min gikk uten problemer. På dag 15 var jeg tilbake på jobb med en begrensning i min livskapasitet i en annen måned. Prosedyren er ikke uten ubehag, men den mentale velvære det ga meg var stor i løpet av lang tid. Jeg hadde bortkastet tilbake og følte meg bra med meg selv. Jeg var i badedrakt igjen på hjemturen til Costa Rica for bare å nyte strendene. Jeg ønsket at jeg hadde funnet min måte å ha gjort det mye tidligere, og nå ti år senere angrer jeg fortsatt ikke på at jeg hadde gjort det.