Gambling, fengsel og smerte

• April 27, 2024

Nå og da er det noen få ting som løper gjennom hodet mitt som jeg vil skrive om, men ingen utgjør en artikkel. Dette er en av disse ukene som jeg bare skal kaste noen få fag der ute, og det eneste forholdet man har til den andre er at det handler om restitusjon.

Først og fremst vet jeg ikke hvor mange av dere der er i bedring etter en spilleavhengighet, men jeg vet at det er noen få. Det ser ut til at samfunnet tror det er en mannlig avhengighet, og ennå, i dag, blir flere og flere kvinner tvangsaktive spillere. Kanskje er det fordi det nå er kasinoer over hele USA og for noen, hvor ellers kan du få gratis drikke? Jeg har interessert meg for tvangsmessig spilling siden jeg forsket på at boka ble utgitt av Conari Press i høst. Det er aspekter som er som enhver annen avhengighet, og det er noen ganske forskjellige. Det er 12 trinns restitusjonsgrupper for pengespill, så vel som grupper for familie og venner til tvangsmessig spillere.

Inntil i dag har det ikke vært noen boligbehandlingsanlegg for tvangsaktive kvinner. Det er et antall for menn over hele landet, men ikke for kvinner. Jeg visste at det kom, fordi jeg fikk beskjed om det for flere måneder siden, men i dag ble det publisert en artikkel i "The Arizona Republic". Behandlingsanleggets navn er “Hulen’s Hope” og er oppkalt etter medgründer av Arizona Council on Compulsive Gambling som døde i fjor. Alt jeg vet i øyeblikket er at det drives av ABC Wellness Center, hvorav en av eierne, Renee Siegel har vært en rådgiver i 30 år som spesialiserer seg på spilleavhengighet. Jeg vet også at det ligger i et vakkert boligområde i Scottsdale, AZ.

Jeg gir sjelden e-post og telefonnummer i artiklene mine, men jeg kommer til å gi deg denne. Hvis du er en tvangsmessig gambler, eller kanskje du kjenner noen som kan trenge hjelp med denne avhengigheten, kan du ringe Hulen's Hope-hotline på 888-254-2687 eller sjekke nettstedet på www.abcwellnesscenter.org.

Neste ville jeg snakke litt om service som er mulig for alle. Jeg har lykke til å høre fra mennesker over hele verden, og mange er ikke i bedring. De er rådgivere eller tilretteleggere som jobber med mennesker i bedring. En kvinne fortalte meg om en ung mann i fengselet (han er alkoholmisbruker) som hun skrev til og ba om tillatelse til å sende ham en av artiklene mine. I samsvar med henne tenkte jeg at det kanskje ville være en tjeneste å skrive ham, en rusavhengig til en annen. Hun ga meg adressen hans, og jeg kunne skrive ham. Han skrev meg tilbake for å fortelle meg hvordan han satte pris på brevet mitt fordi han er blitt ganske forlatt av familien. Han forklarte hvorfor han sitter i fengsel og hvor lenge. Han jobber trinnene mens han er i fengsel og har vært ren i et par år. En dag blir han løslatt og hva så?

Jeg hadde ønsket å bringe gjenopprettelsesmøter til fengselet og gikk gjennom alle trinnene, inkludert orienteringen i fengselet. Rett før jeg var klar til å reise, ble jeg tilbudt en stilling på heltid som jeg sårt trengte, så det gikk fengselet. Jeg skjønte ærlig talt ikke at jeg fortsatt kunne være involvert i denne typen tjenester ved å skrive. Hvis du er så tilbøyelig til å skrive (e-post er vanligvis ikke tillatt), kan det være lurt å kontakte det lokale fengselet og se om det er noen som vil jobbe med å gjenopprette dem med deg via post. Mange fanger går til 12 trinnsmøter, men de er vanligvis en gang i uken. Jeg tror det ville være så gunstig for noen av dem å vite at det er noen på utsiden som forstår dem. Det handler om å gi bort når vi ble så fritt gitt. De fleste av oss er ikke der de bare er ved Guds nåde!

Til slutt må jeg si et ord om smertestillende medisiner. Dette handler ikke om bør du eller ikke bør når det er et must. Jeg har venner i programmet som har kroniske smerter, og de tar smertestillende medisiner, men som foreskrevet og med noen som vil overvåke (bare i tilfelle). Jeg tror (jeg vet at noen ikke har) at Gud ikke hadde til hensikt at vi skulle lide, og det er noen ganger det kreves visse medisiner. Jeg hadde opplevelsen den siste uken med å ta avgjørelsen, skulle jeg eller skulle jeg ikke? Jeg gjorde noe med beinet mitt fordi en av mine igjen, av igjen avhengighet fungerer. I stedet for å ta det med ro, bestemte jeg meg for at jeg skulle jobbe gjennom smertene. Stor tabbe! I to uker ventet jeg på at den skulle leges, men smertene bare ble verre. I skala fra 1-10 kunne jeg ærlig si at det var øyeblikk da det var ti år. Det ga tårer i øynene. Etter å ha fortalt legen spurte han om jeg ønsket smertestillende medisiner. Mitt umiddelbare svar var "nei". Jeg var ikke en martyr. Kanskje hvis smertene skulle være kroniske, ville jeg kommet med et annet svar, men i løpet av sekunder kunne jeg ettertrykkelig si “nei” og mene det.

Vær oppmerksom på at dette ikke betyr at jeg gjorde noe bra eller igjen, at noen i bedring ikke skal ta smertestillende medisiner. Det jeg prøver å si er at utvinning har gitt meg verktøyene til å jobbe gjennom hva som helst. Tolv trinns utvinning har gitt meg muligheten til å ta gode beslutninger for meg selv, en sponsor og andre i bedring å betro seg til, og en høyere makt som er sentrum i livet mitt. Takknemlighet!

Så vennene mine, jeg vet at denne uken var litt annerledes, men er glad for å ha kunnet dele noen tanker. Jeg håper at hver av dere har funnet en ting som vil være tankevekkende og / eller noe å handle på. Gud velsigne!

Namaste’. Måtte du gå din reise i fred og harmoni.

Video Instruksjoner: Jake Paul & Ricegum SCAM Mystery unbox ? / Ninja New Years Cringe / ???? PEW NEWS???? (April 2024).