Gården i Hoskote del 3

• April 29, 2024

Leserne mine har ønsket å vite mer om gården i Hoskote, og siden den er noe så veldig hjertet mitt - her går det tredje og siste avdraget.

Så vi begynte å jobbe med de to dekarene mye senere enn kjøpsdatoen, da vi ikke hadde penger til det. Sannsynligvis en god ti år senere. Men når inngjerdingen var utført, satte en urban følelse av sikkerhet seg inn, og da var det ingen hindring for oss. Porten knirker ut, en enorm og tung klosterport, som jeg ble skrevet om - Gulab Mala etter rosene som vokser i området. Imidlertid kaller vi ikke gården Gulab Mala, i stedet er Hoski det det er referert til av oss og guttene.

Mangotrærne, som du kan se på bildet, blomstret voldsomt, og det knuste hjertet mitt å fjerne blomstene, slik at trærne ikke svekket av fruktingen for tidlig. Chickoos kom også med lite frukt fra Lalbagh da de knapt var en fot høye. Jeg fjernet de også slik at de klarte å få styrke og bli høyere. MEN som far spådde, siden de er transplantat, har de ikke blitt høyere enn 12 fot og blir lastet med frukt og er veldig enkle å plukke når de er klare ..

På noen få år måtte vi få Narsimappa til å klippe sterke V'er av grener, for å støtte grenene på trærne som berørte bakken, tunge med frukt. Det var så spennende å gå rundt med store malingsspann og plukke mangoene. Vi husket alltid pappas advarsel, ikke la mango-dikoen gå inn i øynene eller på huden din, da den er sur og kan brenne. Så vi ble lært av ham å plukke, gni stilken i jorden og stoppe strømmen med tørr gjørme. Hvor trist det gjør at jeg føler hver gang vi fjerner frukten, at han ikke er her for å se gården nå. Mamma også, hun ville elsket det.

Vi gjør det samme med kyllingene. De får en melkesaft som sporer ut, som vi igjen gnir ned i jorda og først deretter legger i bøtta. Chickoo-saften er virkelig klissete og kan gjøre et rot av fingrene. Mangosap unngås også best, selv om det er fantastisk å ta ut hundrevis av vakker, rødgrønn med et skjær av gul mangofrukt. Forrige gang pakket vi så mange som mulig og bar til barna slik at de kunne glede seg over frukten.

For tre år siden kjøpte jeg et par star frukt (Carambola) ungplanter fra Lalbagh som har vokst ganske bra og frukt, men dessverre får vi ingen av dem også på grunn av barna på gården. En stjernebær har også vokst godt og poser med dem blir brakt en gang i året, og hvis vi er heldige får vi poser med deilige Jamuns også. Jackfruit ser vi knapt som de er tung frukt å bære og bringe til oss, så bare når vi drar til gården samler vi en eller to hvis de er klare.

Etter nesten ti år har avokadoen begynt å frukt, og Narsimappa liker heldigvis ikke ‘smørfrukten’ og bringer oss hva få som vokser på trærne. Ramphal-trærne gir masser av frukt som vi deler med alle vennene våre. Og nylig ga han oss en pose med skarlagensrøde chili som han hadde dyrket, og vi visste ikke hva vi skulle gjøre med, fordi vi ikke spiser chili. Jeg ga den til en god venn som gjorde det til en deilig lime, som de spiser på sin toast fikk jeg beskjed om!

Jeg ville ha elsket å bygge en villa der og leve vekk fra byens kjas og mas. Jeg vil absolutt tenke på det, når saken er avsluttet og forhåpentligvis holder de rotterne ute for godt. Det er så mange fabrikker som kommer opp og land blir solgt av landsbyboerne for enorme summer oppover i en hektar. Men for nå går vi og gleder oss over stedet, ja, det er et avløp for midlene våre, da vi må betale omsorgstageren og for tankbiler i løpet av de tørre månedene.

Men ellers går tydeligvis godt med Narsimappa. Han har kjøpt seg tre kyr. Trærne får frisk gjødsel nå og trenger ikke egentlig vanning. Han drar på jobb på nabogårdene og plukker roser. Bambusen som jeg plantet på baksiden har vokst til et naturlig gjerde sammen med chapdi. Og Narsimappa og kona og familien skjenker melk til beboerslangen, som bor i maurbakken under Litchie-trærne.

Og ja, litchien har frukt en gang i tre år, og vi får heldigvis poser med dem til å hengi seg til, da guttene ikke liker dem!