Velge vedleggsforeldre

• Kan 3, 2024

Selv om det er mange foreldre som identifiserer seg som å praktisere "Attachment Parenting", er denne filosofien, også kjent som AP, ikke formelt et program eller et definert sett med regler (se min relaterte artikkel, "What is Attachment Parenting"). For mange AP-foreldre er deres tilnærming til foreldreskap ikke egentlig noe de "velger" og anvender, men en identitet antar at etter at de allerede har utført minst en eller flere AP-praksiser. I stedet kan foreldre finne bøker, leger eller andre foreldre som beskriver tilknytningsforeldre og finner ut at det som beskriver, validerer og støtter deres allerede eksisterende instinkter og praksis.

De som anser tilknytningsforeldre som en frynse eller ekstrem foreldrestil, kan bli overrasket over å finne ut at AP-praksis er vanligere enn de kanskje tror. Amming, babywearing og soving er for eksempel alle praksiser som ofte regnes som AP. Jeg vil driste meg til å si at de fleste foreldre gjør en av flere av disse tingene, i det minste på et eller annet tidspunkt. Så er alle en "tilknytningsforelder?"

Igjen, jeg understreker at en foreldre ikke trenger det gjøre noen spesiell ting å "være AP." Det er de i AP-samfunnet som vil vurdere visse aktiviteter "ikke AP", for eksempel formel-fôring eller rop-ut-søvntrening. Selv om denne fremgangsmåten er uvanlig blant AP-foreldre, vil jeg advare mot å ha noen spesiell "lakmustest." Jeg, som mange AP-foreldre, bruker barnevogner og bilstolebærer sammen med mai tei-bæreren og slyngen, og den andre datteren min sov i en barneseng etter omtrent 4 måneder, til tross for mitt ønske om å sove fordi nærheten til morsmelk gjorde at hun ikke kunne å sove i det hele tatt.

Jeg hørte en gang en AP-mor i en e-postgruppe komme med en utrolig velskrevet forklaring på hvorfor gråt var nøyaktig hva barnet hennes trengte for å kunne sove. Det var en avgjørelse som hun kjempet lenge for, fordi hun ikke anså det forenlig med hennes foreldrerett. Imidlertid, det AP egentlig handler om, i kjernen, blir knyttet til og klar nok av barnet ditt til at du er i stand til å oppfylle hans eller hennes behov på det stadiet de er i. Denne moren forsto barnet sitt godt nok til å innse at hun barnet var overfølsomt for stimuleringen av å være rundt andre, og dette forårsaket babyens søvnvansker - bare på denne måten var hun i stand til å møte behovene til sitt utmattede barn. Mens mange AP-foreldre raskt kunne dømme og avvise denne forklaringen, fant jeg valget hennes å være utrolig gjennomtenkt, inderlig og ærlig, smertefullt - det var selve definisjonen av tilknytningsforeldre mens hun benyttet en praksis som ofte ble ansett som 100% i opposisjon.

Jeg har hørt mange flere foreldre si at de bare oppdaget og identifiserte tilknytningsforeldre etter allerede å ha gjort det enn de som forteller meg at de først leste om det og bestemte seg for å velge filosofien. Som sådan er det viktig for de som ønsker å dele og fremme tilknytningsforeldre å huske at AP handler om å imøtekomme barnas behov, noe som er mye viktigere enn noen form for filosofisk spott renhet.

To gode bøker som støtter eller forklarer vedleggsforeldres praksis:

Video Instruksjoner: Velger hverandres sminkelook | Martine Lunde | På Badet med VITA (Kan 2024).