Å være muslim

• April 27, 2024

Islam er noe som fant meg ganske tilfeldig eller så tenkte jeg. Da jeg først forsto at Gud eksisterte, var jeg et lite barn på fire år. Jeg hadde en drøm, og siden den tiden har jeg visst at Gud alltid ville være med meg.

Jeg startet mitt religiøse liv som protestant fra Church of England. Jeg gikk på søndagsskole og gikk ofte i kirken alene. Jeg skulle sykle milevis ut på landsbygda og oppsøke gamle kirker slik at jeg kunne få et stille øyeblikk med Gud. Jeg beundret glassmaleriene og ville stå på tåen for å kikke inn i de enorme biblene på sokkelene. Når jeg satt i piene, ville jeg snuste den muggen luften og se på de slitte steingulvene og lure på hvor mange som hadde gått der før meg.

Jeg trodde på Gud, men jeg syntes at den kristne troen var et stort paradoks. Jeg fikk beskjed om å tilbe Jesus sammen med Gud som gikk imot det første budet om 'ikke tilbe foruten Gud noen annen'. Fortidens profeter og budbringere er ikke en prioritet i mitt forhold til Gud. Skriften de overlot til oss er fremdeles her for oss å lese, og jeg har lest dem for å finne ut sannheten.

Jeg fant motsetninger i det jeg ble fortalt om kristendom av forkynnere, andre rundt meg og det jeg leste i Bibelen. Ingen ga meg noen gang et tilfredsstillende svar på de uendelige spørsmålene jeg hadde.

Jeg forlot kirken, men jeg forlot ikke Gud. Jeg vandret gjennom ørkenen og søkte hans veiledning og ba om at han ikke slapp meg. Tenårene feide meg inn i et liv jeg ikke hadde forventet, men den sikre ting i livet mitt var alltid Gud.

Det var i begynnelsen av tjueårene at jeg kom over islam. Jeg dro til Nord-Afrika og bodde med muslimske familier. Jeg fant mange av tingene de fortalte om islam ganske forvirrende. Jeg hørte så mange motsetninger, og igjen ga ingen meg tilfredsstillende svar på meg spørsmål. Så jeg bestemte meg for å stole på Gud og finne ut av det selv.

Gjennom årene har jeg lest så mange oversettelser av Koranen som jeg kan finne. Noen av dem er lettere å lese enn andre. Men uansett hvilken oversettelse jeg leste, fant jeg den samme beskjeden i Koranen som jeg hadde funnet i Bibelen, 'tilbed Gud alene'. Det bekreftet min tro på en Gud og ga meg bevissthet og kunnskap om ting jeg aldri hadde visst. Hver gang jeg åpner Koranen for å lese den, lærer jeg noe nytt.

Jeg har aldri tilhørt et ‘samfunn’ i en kirke eller en moske. Da jeg bestemte meg for å leve livet mitt som muslim, innsender til den eneste Gud og gå min egen vei, hadde jeg all tro på at Gud ville være med meg. Å være muslim betyr at jeg er fri fra presteskjeden, og jeg stoler på at Gud vil lede meg på veien til frelse. Jeg kjemper mot demonene mine som alle andre, men min tro på Gud alene gjør meg til den personen jeg er.

Kapittel 22, vers 15
Hvis noen tror at Gud ikke kan forsørge ham i dette livet og i det hinsidige, la ham vende seg helt til himmelen og avhenge avhengighet av noen andre. Han vil da se at denne planen eliminerer alt som plager ham.

Video Instruksjoner: Foreldrerollen i muslimske miljøer - panelsamtale (April 2024).