Lov om bankhemmelighold - edelt selskap eller storebror i forkledning?

• Kan 7, 2024

Bankhemmelighetsloven ble antatt i 1970, og ble antatt å være USAs våpen mot pøstre, kriminellevere og narkotikaløpere som ville bruke finansinstitusjoner for å støtte deres hvitvaskingsaktiviteter. For de av leserne mine som ikke er kjent med hvitvasking av penger, er en rask oversikt over prosessen:

1. Kreativ regnskapsfører har lurt sine kunder ut av $ 200 000 forrige måned. Det er klart at han ikke bare kan gå foran og sette inn de dårlige gevinstene hans i driftskontoen. Dermed kjøper Creative Accountant et par CD-er, finansierer et dummy-selskap - Creative Plumber - og gir også kontanter til en formidler - Creative Subterfuge - som vil skrive en sjekk fra en legitim forretningskonto til Creative Accountant, som sistnevnte nå kan sette inn.
   
2. Når de dårlige kontantene er skikkelig skjult, vil Creative Accountant nå arbeide for å flytte alt til kontoen sin. Han kan kassere ut CD-ene, la Creative Plumber skrive ham en sjekk for tjenester som er levert og sette inn Creative Subterfuge-sjekk også. Plutselig ser de 200 000 dollar han stjal ikke lenger ut som en stor sum penger, men representerer i stedet en samling av forskjellige mengder penger.
   
3. Sist men ikke minst står Creative Accountant nå fritt til å kjøpe en ny bil, finansiere sin IRA og foreta pantebetalingen.

Bankhemmelighetsloven er utformet for å folie forsøkene fra mennesker som vår imaginære skurk bare ved å kreve at bankene sporer kundenes transaksjoner, flagger de som involverer en bevegelse av penger på over 10 000 dollar og deretter fungerer som et politibyrå ved å varsle Federal Myndighetspersoner i tilfeller der noen form for kriminell virksomhet kan mistenkes.

For de som mistenker at det kan være noe borgerrettighetsproblem med praksisen, kan du ha rett. Når alt kommer til alt, vurder konsekvensene av denne tiår gamle praksis:

• Ditt personnummer, fødselsdato, kontonummer, dato og beløp på økonomisk transaksjon rapporteres i en valutatransaksjonsrapport - som forresten blir videresendt til skattemyndighetene - når du stenger på huset ditt og setter inn pengene på kontoen din. Moren din som gir deg 10.000 dollar i kontanter for endelig eksamen fra college vil bli rapportert (det samme vil du); og selvfølgelig vil du huske at uttaket av $ 10.000 for å bruke på hvilken måte du valgte også blir sporet.
  
• Hvis du føler at dine rettigheter til beskyttelse mot urimelig søk og beslag blir krenket, og du bestemmer deg for å gå av med flaggprosessen ved å trekke bare $ 9999 eller en slik sum fra kontoen din - vær forsiktig! Du har sannsynligvis nettopp kjøpt deg en mistenkelig aktivitetsrapport som ikke bare inkluderer all din personlige informasjon, men også vil føre til at banken undersøker dine økonomiske omganger. Resultatene sammen med all støtteinformasjon blir sendt til Financial Crimes Enforcement Network. De som er interessert i å beskytte sine borgerlige rettigheter, vil sannsynligvis krype ved implikasjonen av å bli antatt skyldige i stedet for uskyldige til de er bevist skyldige.
  
• Likevel mest urovekkende av alt er det faktum at en finansinstitusjon spesifikt er forbudt - ved lov - å informere deg om at dine aktiviteter har fått dem til å sette i gang en etterforskning og har resultert i innsamling av data og videreføring av nevnte informasjon til myndighetene.
  
• I kjølvannet av 11. september ble tittel III, avsnitt B i USAs patriot Act ansatt for å endre bankhemmelighetsloven og plutselig fikk legitime virksomheter - sammen med uekte selskaper - gransket av bankene. Meglerne er også involvert i Securities and Exchange Commission, og er nå under mikroskopet, og de med en tilhørighet til aksjer og obligasjoner kan plutselig finne seg i å bli undersøkt for mulige avgifter for hvitvasking av penger.

Den vanlige responsen til de som er bekymret for at rettighetene deres blir krenket, er den eldgamle ordtak om at hvis du ikke gjør noe galt, har du virkelig ingenting å bekymre deg for. Selv om dette kan være sant, er selve forestillingen om at statlig involvering i dine økonomiske forhandlinger gjøres uten sjekker og balanser og full avsløring til forbrukeren bekymringsfull. Potensialet for overgrep mot sivile rettigheter er stort, men er potensialet for å forhindre et annet terrorangrep eller organisert kriminalitetsaktivitet større? Er dette et av disse tilfellene - med de udødelige ordene fra Star Trek's Spock, “de mange behov oppveier de få behov”?