Årets astronomifotograf 2016

• Kan 20, 2024

Sola slik du aldri før har sett den. En skumringens aurora, månelandskap og galakser langt langt borte. Det var alt det og mer i utstillingen Insight Astronomy Photographer of the Year 2016 på Royal Observatory Greenwich.

På åtte år har konkurransen vokst fra noen hundre påmeldte i fire kategorier til over 4500 påmeldte i ti kategorier pluss to spesialpriser. Her er noen av høydepunktene for meg, men på slutten av artikkelen kan du finne ut hvordan du kan se alle vinnerbildene.

“Baily's Beads” av Yu Jun (Kina)
Den totale vinneren (og også vinneren for Solen vår) var et fascinerende bilde laget av bilder tatt ved en total solformørkelse. Uvanlig konsentrerte det seg om fenomenet kjent som Bailys perler. Etter å ha tatt en serie skudd, stablet fotografen bildene for å vise hvordan Bailys perler utviklet seg under formørkelsen, med den fullstendig mørklagte solen i sentrum. Det er et arresterende bilde og ikke rart at dommerne var enstemmige i å anerkjenne Yu Jun som Årets astronomifotograf.

Under en total solformørkelse beveger månen seg mellom oss og solen, og skjuler solskiven. Men månen er ikke jevn rund, den har fjell og kratre som gir den en grov kant. I en kort tid ved starten av totaliteten, rett før månen helt dekker solskiven, kikker sollys gjennom månedalene. Det ser ut som lysperler. Perlene vises også på motsatt side akkurat som helheten slutter. Francis Baily (1774-1844) var en engelsk astronom hvis populære beretning om en total formørkelse først trakk oppmerksomhet til dette fenomenet.

Aurorae
Fjorårets totalvinner var et bilde av en solformørkelse på den arktiske øya Svalbard. Årets vinner i Aurorae kategorien, “Twilight Aurora” av György Soponyai (Ungarn), ble tatt på Svalbard på kvelden etter den formørkelsen. Selv om fotoet hans også viser det dramatiske landskapet, fanger det et annet himmelsk fenomen, aurora borealis. Auroraen var sterk nok til å være synlig selv i skumringen. Sola var under horisonten, men fremdeles opplyser Adventtoppenfjellet, og det er oransje i forgrunnen fra lysene fra Longyearbyen lufthavn.

Jeg ble ganske tatt av Runner-up, “Black and White Aurora” av Kolbein Svensson (Norge). Kameraet gir vakre farger i aurorabilder, men øynene våre reagerer ikke godt i svakt lys. Ofte fremstår en aurora nesten grå, men bevegelsen og den endrede formen fanger øyet ditt. I dette dramatiske og elegante bildet har Svensson suverent fanget formen til en aurora uten distraherende farge.

Månen vår
Vinnerbildet var et utsøkt detaljert portrett av Jordi Delpeix Borrell (Spania) av vår "måne fra Maurolycus til Moretus". (Maurolycus og Moretus er månekrater.)

Det som fanget mitt øyne var imidlertid mindre teknisk, men mer kunstnerisk. Det var Runner-up, "Moonrise at the Pier" av Sergio Garcia (Mexico). En av dommerne, en museumskunstkurator, beskrev det:
Et flott bilde av kontraster - fly og kurver, dristige farger og mørk atmosfære, menneskelig fritid og månefunksjoner. De rette linjene på kysten og bryggen er perfekt balansert av de virvlende løkkene på berg- og dalbanen, pariserhjulet og månen.
Himmel
Himmel inkluderer funksjoner i landskap eller bybilde sammen med funksjoner på nattehimmelen. Ainsley Bennett (Storbritannia) vant den med “Binary Haze”. Han dro for å fotografere Månen gruppert med tre planeter, og endte opp med et fantastisk atmosfærisk skudd av et tåkete landskap og mystisk himmel.

galakser
Vinneren ble “M94: Deep-Space Halo” av Nicolas Outters (Frankrike). M94 er en spiralgalakse omtrent 16 millioner lysår unna i stjernebildet Canes Venatici (Jakthundene). Nydelig bilde, men det som imponerte meg enda mer, var den fargerike Highly Commended “Antlia Galaxy Cluster: Extreme Deep Field” av Rolf Wahl Olsen (Danmark). Han tok 150 timers eksponering over seks måneder i Auckland, New Zealand. På grunn av dybdesynet er det rundt hundre galakser i denne lille himmellappen.

Stjerner og tåker
Galaxyene inneholder utallige milliarder stjerner, men Steve Brown (Storbritannia) konsentrerte seg om bare en stjerne for å produsere sin vinnende post “The Rainbow Star”. Stjernen Sirius ser ut til å skimre og endre farge. Dette er forvrengninger skapt av jordas atmosfære, og som den lyseste stjernen på himmelen blir effektene forstørret. Siden Sirius ligger lavt på himmelen på den nordlige halvkule, ser vi den gjennom den tetteste delen av atmosfæren.

Brown bestemte seg for å presentere variasjonene ved å videoen “stjernen bevisst ute av fokus.[Så] plukket han ut rammene [med] de mest slående fargene og satte dem sammen i [a] sammensatt bilde. ” Bildet ble presentert som et sett med fargede prikker som en dommer sa "godt kunne passere som popkunst."

Du kan se alle de vinnende fotografiene på Royal Museums Greenwich nettsted: //www.rmg.co.uk/discover/astronomy-photographer-gallery/2016-winners

Video Instruksjoner: Timelapse - Tosteberga 2014-07-03 (Kan 2024).