Zimbabweans mars for å kreve Mugabes undergang
Zimbabweans tok seg til gatene i Harare, nasjonens hovedstad, lørdag 18. november 2017, mens de danset og stampet på gatene, og marsjerte mot president Mugabes hjem for å sende sin melding.

Robert Mugabe, 93 år gammel, har ledet Zimbabwe i 37 år og nektet å trekke seg, favoriserer og håper at hans kone, Grace, vil tråkke i skoene sine hvis han til slutt trekker ned.

Etter år med utholdenhet gikk hæren endelig, med frimodighet ut og tok kontroll 15. november 2017, og begrenset Mugabe til husarrest siden den gang.

Lørdagens demonstrasjon ga zimbabwere frihet til å lufte og snakke fra deres hjerter, i håp om at marsjen deres ville gjøre den offisielle slutten på Mugabes styre raskere. Planen var at tjenestemenn skulle møte ham 19. november for å diskutere de mulige vilkårene for hans utreise.

Robert Mugabe kom til makten som statsminister i 1980, senere endret de konstitusjonelle reglene på den tiden og gjorde seg til president i 1987. Selv om han opprinnelig ble sett på som nasjonens helt som kjempet mot kolonialisme og 'hvit' styre, ble det snart åpenbart at han brukte forskjellige former for vold for å få makt og forsterke sitt parti. Overtid landets økonomi har mislyktes drastisk, ettersom landets valuta mistet verdien og vedtok bruk av utenlandsk valuta.

Zimbabweans håper at denne demonstrasjonen og overtakelsen vil bringe en ny begynnelse for landet ... en ny skifer ... en ny vei.

Det sentrale komiteen for det regjerende partiet møtte søndag 19. november for å diskutere og samtykke til hans oppsigelse, men samme dag henvendte Mugabe seg til nasjonen i en direktesending der han insisterte på at hærens grep ikke ville ha grepet reduserte sin autoritet som president. Han nevnte eller snakket om avskjedighetsplaner.

Til tross for protestene, maktutøvelsen og sentralkomiteens enighet, er det også den usannsynlige, men fortsatt mulige virkeligheten, som Zimbabweans står overfor - virkeligheten som Mugabe fortsatt kan forbli ved makten. Hæren og sentralkomiteen kunne fortsatt bukke under og få ham til å forbli ved makten. Fremtiden er fremdeles ukjent, men Zimbabweans - og andre afrikanske ledere og individer - er fortsatt optimistiske for landets fremtid.