Hva er Hjelpeforeningen?

• Kan 18, 2024

Hjelpeforeningen er hjelpemetoden til kirken opprettet for kvinner. På det aller første Hjelpeforeningsmøtet utbrøt Emma Smith, kona til Joseph Smith, "Vi kommer til å gjøre noe ekstraordinært!" (Protokoll fra Female Relief Society of Nauvoo, 17. mars 1842). Det er nå en av de eldste kvinnelige organisasjoner som eksisterer og har gjort ekstraordinære ting i mer enn 150 år.

Organisasjonen startet i Nauvoo, mens kvinner i kirken jobbet sammen for å lage klær til mennene som bygde templet. De diskuterte et ønske om en organisasjon, og en plan ble sendt til Joseph Smith. Det ble bestemt at organisasjonen skulle ha et veldedig fokus, designet for å velsigne livene til kvinnene som hørte til og for å la dem lære å elske hverandre ved å tjene hverandre. Det gjorde det også mulig for kvinner å få kunnskap og ferdigheter om gangen i historien da utdanning for kvinner ble devaluert. Hjelpeforeningen ble dannet og gikk øyeblikkelig til å arbeide for å oppfylle formålet.

Organisasjonen gikk i hiatus i omtrent tjueto år etter at Joseph Smith ble myrdet, da kirkemedlemmer kjempet for å unnslippe forfølgelse og finne en trygg havn. Kvinnene holdt imidlertid Hjelpeforeningens prinsipper i hjertet, og i 1866, med de hellige som endelig slo seg ned i Utah, begynte Hjelpeforeningen igjen. Kvinnene ble instruert om å lære seg selv, i stedet for å stole på sine mannlige ledere.

I 1877 mistet Utah-kvinner, som hadde stemt siden 1870, denne retten på grunn av handlinger utført av den føderale regjeringen. Hjelpeforeningen ble aktiv i kvinnens stemmeretningsbevegelse og meldte seg inn i Nasjonalt råd for kvinner. I 1914 begynte organisasjonen å gi ut et magasin for å hjelpe i målet om å få de siste dagers hellige kvinnene til å bli de mest informerte kvinnene på planeten. Hjelpeforeningens veldedige arbeid utvidet seg langt utover lokale organisasjoner, og bidro til å skaffe mat og klær under forskjellige kriger og tragedier.

I 1971 ble det kunngjort at alle kvinner over 18 år som var medlemmer av kirken automatisk skulle bli medlemmer av Hjelpeforeningen. I dag fungerer organisasjonen over hele verden, med lokale grupper som drives av et tre-kvinnes presidentskap og et styre. Den internasjonale organisasjonen drives også av et tre-kvinnes presidentskap og et styre. Det fortsetter å endre for å møte behovene i nye tider og et veldig mangfoldig medlemskap. En spirituell klasse holdes i løpet av den tre timers møteblokken som holdes hver søndag. I tillegg arrangeres et månedlig møte på kvelden hvor kvinner lærer ferdighetene som vil gjøre dem selvforsynt, selvsikker og åndelig. I forskjellige møter har kvinner lært å bytte dekk, sy, lage brød, fikse utette rør og utføre grunnleggende bilvedlikehold. Andre hjelpeforeninger tilbyr opplæring i fremmedspråk, litterære studiegrupper og treningstimer.

Flere viktige programmer er plassert under ledelse av Hjelpeforeningen. Besøksundervisning er noe av det viktigste. Under dette inspirerte programmet blir hver kvinne tildelt to kvinner som får privilegiet å våke over henne og ta vare på henne. En medfølende tjenesteleder sørger for at medlemmers behov blir oppfylt. Hun kan be kvinner ta mat til en ny mor, finne transport til en kvinne slik at hun kan gå til legekontoret eller rekruttere frivillige til å gjøre grunnleggende husarbeid for en eldre søster. Det er også et leseferdighetsprogram som trener medlemmer til å lære voksne kvinner som ikke kan lese. Kvinner får hjelp til å forberede seg på vanskelige tider mens de lærer å kunne, lagre mat, samle nødforsyninger og utvikle ferdigheter for å overleve. Kvinner gir også hjelp til det større samfunnet rundt seg. Mottoet for denne organisasjonen er "Charity never faileth." Målet er å feire det aller beste som er kvinnelighet, og den hedrer hjemmeværende, ekteskap og morsrollen som guddommelig viktige roller for kvinner i en tid da de fleste kvinner som velger disse rollene, blir devaluert. .

Gordon B. Hinckley, kirkens president uttalte: «Det er styrke og stor kapasitet hos kvinnene i kirken. Det er ledelse og ledelse, en viss uavhengighetsånd og likevel stor tilfredshet med å være en del av dette, Herrens rike, og å jobbe hånd i hånd med presteskapet for å føre det frem. ”(Ensign, nov. 1966, 68 )

Dette er et ekstremt omfattende program designet for å passe på velferden til alle medlemmene. Den nylig vedtatte Hjelpeforeningserklæringen inkluderer uttalelsen om at ”livene våre har mening, formål og retning.” Hjelpeforeningen streber etter å hjelpe oss med å finne disse tre tingene og oppnå vårt største potensial. Programmet fungerer fordi kvinnene tror på seg selv og sine evner, og fordi kirkens ledelse har lik eller enda større tro på og respekt for kvinnene.

Hjelpeforeningens erklæring


Hjelpeforeningen: Hvor det hele begynte