Leo løven

• Kan 9, 2024

For tusenvis av år siden var Leo stjernebildet til høysommeren. De gamle egypterne tilbad den himmelske løven, og dens lyse stjerne Regulus innvarslet sommersolverv og de livgivende Nyl-flommene. I dag markerer ikke lenger Regulus juni-solstice, selv om det vil være stjernen i septemberjevndøgn om ytterligere to tusen år eller så. Dette er på grunn av slingring i jordas akse som heter presesjon. ("Ecliptic and Equinoxes" forklarer dette - det er en lenke under denne artikkelen.)

Leo er en stjernebilde, en av stjernebåndene langs jordas årlige sti rundt sola. Det har skjedd endringer i Leo, men egentlig har stjernene representert en løve i mer enn fire tusen år, tilbake til tidenes eldste sivilisasjoner i det som nå er Midtøsten.

Men historien assosiert med Leo i gresk mytologi gir ikke ekko for den egyptiske ærbødigheten for løven. Dette løve var et fryktinngytende monster, usårbart for våpen og spiste folket i Nemea. Den første av de tolv arbeidene med Herakles (Hercules to the Roman) var å eliminere den Nemean løven. Det var lettere sagt enn gjort, selv for en sterk, heroisk sønn av Zevs, siden piler og spyd bare spratt av skapningen. Til slutt fanget Herakles løven i hulen og i bryting med den, grep den i halsen og kvalt den.

Leo er vert for en årlig meteordusj, Leonidene, i midten av november. Rundt 17. eller 18. november krysser Jorden banen til kometen Tempel-Tuttle. Kometen er ikke rundt, men ruskene den etterlater seg kolliderer med atmosfæren vår og skaper meteorer, også kjent som stjerneskudd.

Konstellasjonen er mest fremtredende på vårhimmelen på den nordlige halvkule og høsthimmelen på den sørlige halvkule. De fleste stjernebildene ligner ikke egentlig det de representerer, men jeg kan tenke meg Leo som en hukende løve. Her er et diagram over Leo - hva gjør du synes at? Hodet og manken er en del av en asterisme kjent som "sigd". Det ser for meg ut som et bakover spørsmålstegn med Regulus - hjertet til Leo - som prikken.

Leos lyseste stjerne er Regulus, som betyr "liten konge". Det er også kjent som Alpha Leonis. Som sola bruker den hydrogen til drivstoff, men den er større enn solen, blåhvit i fargen og over tre hundre ganger lysere. Den snurrer også på sin akse med 1,1 millioner km (700.000 miles) i timen, noe som gjør den til gresskarformet.

Regulus er feilformet fordi et spinnende objekt bukker ut ved ekvator. Jordens diameter er noe større ved ekvator enn fra pol til pol, og effekten er enda mer uttalt i de gigantiske planetene som snurrer raskere. Når det gjelder Regulus, er diameteren ved den hovne ekvator omtrent en tredjedel større enn den polare diameteren. Når gassen ekspanderer blir den kjøligere, så Regulus er fem ganger lysere ved polene enn ved ekvator.

Regulus er også hovedstjernen i et firestjerners system. En svak binær kretser rundt det, og det er en hvit dverg kompanjong. En hvit dverg er en stjerne som har brukt opp sitt kjernefysiske drivstoff, kollapset under tyngdekraften, og avkjøles sakte. Ingen har sett denne hvite dvergen, men den er oppdaget fra sitt spekter.

På spissen av Leo sin hale er en ung blåhvit stjerne kalt Denebola (arabisk for "løvens hale"). Det er bare 36 lysår unna oss, så regnes som en nær nabo! Astronomer er interessert i avfallsdisken rundt Denebola fordi planeter dannes fra slike disker. Hvis noen planeter ble funnet, ville det ikke være en første for Leo. Det er kjente ekstrasolære planeter i Leo, inkludert to som går i bane rundt stjernen 83 Leonis.

Leo er populær blant bakgårdsastronomer på grunn av det store antallet galakser som er lyse nok til å bli sett i små teleskoper. Den mest populære er sannsynligvis Leo-tripletten. [Foto av Daniel Verschatse] Alle tre objektene er spiralgalakser, de virker bare forskjellige fordi vi ser dem i forskjellige vinkler. Du kan se litt spiralstruktur i M66 nederst til venstre og M65 rett over den, fordi de er vippet noe i vår retning. Øverst til venstre sees imidlertid NGC 3628 - oppdaget av William Herschel i 1784 - på kanten.

La oss avslutte turen til Leo med en stjerne som ligger nær Regulus når vi ser på himmelen. Det er Wolf 359 og er faktisk rundt sytti lysår fra Regulus. Det er så svakt at vi bare legger merke til det fordi det er så nær oss: 7,8 lysår. Det handler om størrelsen på Jupiter med 1/63 000 av solens lysstyrke. Star Trek: The Next Generation fans kan huske at Wolf 359 i 2367 var scenen for en kamp mellom Forbundet og Borg.

referanser:
David Darling, leksikon, //www.daviddarling.info/encyclopedia
Gies et al, "A Spectroscopic Orbit for Regulus" //arxiv.org/PS_cache/arxiv/pdf/0806/0806.3473v1.pdf
Ian Ridpath, "Star Tales: Leo the Lion", //www.ianridpath.com/startales/leo.htm