Killsmith-intervju

• Kan 5, 2024

Bare tankene til en av opphavsmennene til Shock Rock kunne gyte en plate som seksuell frelser. Den legendariske Alice Cooper-trommeslageren Neal Smith har klart å holde hånden i musikkscenen siden bandet gikk på 34 år. Mens han har lagt ut plater som sitt Cinematik-prosjekt og et samarbeid med den tidligere Cooper-bassisten Dennis Dunaway og Blue Oyster Cult's Joe Bouchard, er Sexual Saviour en retur til form av materiale som "Sick Things" og "I Love The Dead".

Dette er en grusom affære som tar for seg syn på samfunnet, mordere, de som går en enslig vei på grunn av fremmedgjøring eller galskap, og andre som bare velger den mørkere siden av motorveien --- rent sex, narkotika og rock & rull. Titlene på sangene vil gi deg all retningen du trenger, "Disturbed", "Thrill, Thrill, Thrill, Shoot to Kill", "Monsters in the Attic", "Naked and the Raw". Dette er en rekord som skal konsumeres i en hel sitting, ikke bare en eksplosjon her og der. Ta dette på etter mørkets frembrudd og senk sakte ned i skitten.

Seksuell frelser, utgitt på Valentinsdag, representerer et stort smykke av Smith. Han skrev alle sangene og spilte nesten alt på den i tillegg til å produsere affæren. Medfølgende CD er et ledsagerhefte med tekster, forsterket av dampende bilder av øyegodis som representerer hver sang. Det var med stor glede at jeg nylig hadde muligheten til å snakke med Neal for å snakke om plata.

antiMusic: Gratulerer med seksuell frelser.

Neal: Oh takk. Det var et morsomt prosjekt å jobbe med, jeg kan fortelle dere så mye.

antiMusic: Jeg kan forestille meg. En av jobbene mine er en times kjøretur unna, så det er en perfekt rekord å sette i bilen og cruise til.

Neal: (ler.) Det er en av de viktigste grunnene til at jeg skrev den, var fordi jeg bare ønsket å sette sammen noen sanger som jeg likte. Du snakker, folk snakker om årsakene eller målet, og jeg går ... Jeg tenkte egentlig ikke på det. Jeg ble inspirert til å skrive noen sanger, og da jeg hørte på dem kunne jeg spille dem mer enn en gang og fortsatt glede meg over dem. Så det var MIN motivasjon.

antiMusic: Ja, jeg liker alt der. Men det er fire kutt som virkelig skiller meg ut. “Dynasty Of Darkness” er sannsynligvis min favorittkutt der. "Menneskelig tilstand", "Beware Of the Dog" og "Naked In The Raw" passer alle til en viss type stemning for meg.

Neal: Å kult. Ja, "Naked In The Raw" Jeg likte den også. Det var en kul sang fra synspunkt. Jeg vet ikke om for mange mennesker vil høre på det og forstå at navnene på alle kvinnene som er nevnt der, er starlets i løpet av de siste tiårene. Hvis du lytter til det, er fornavnene til alle fra Britt Ekland, Marilyn Monroe og Jayne Mansfield. De var inspirasjonen. Så jeg blir inspirert av kvinner, og disse var absolutt gode kvinner å la seg inspirere av.

antiMusic: Absolutt. Og om det emnet, hadde jeg tenkt å si i tillegg takk for det enestående kunstverket og alt som står på plata. (Ler).

Neal: (ler) Vel, det var en annen morsom del av det også. Fotografen Jayson Byrd, han og jeg hadde snakket om dette i flere år. Og jeg vet med oppfinnelsen av iPods og mp3-er og alt, følte jeg at cdBaby ville laste ned mp3-filer for folk på seksuell frelser, men jeg, på grunn av min bakgrunn og er så visuell og alt jeg ønsket, kunne jeg ikke ha 11 cd-omslag men jeg kunne absolutt ha 11 bilder som representerte hver sang, og det var det jeg ønsket å gjøre. Hvis det skulle være ett fotografi som skulle være representativt for hver sang, skulle det være de vi hadde der. Så det var litt morsomt å jobbe med fotografen på det ...

antiMusic: Absolutt. Jeg antar å starte med, foruten de andre bandprosjektene du har vært med på, den siste solo-plata din var Platinum God. Hvordan utviklet Killsmith seg når det gjaldt når sangene ble skrevet, og hvorfor gikk du med det navnet i stedet for under navnet ditt?

Neal: Måten det utviklet seg på hadde jeg blitt inspirert siden 2002-2003. Jeg var heldig som fikk komme til noen konserter i New York City og så noen band som hadde høy energi; du vet, veldig industriell styrke, slags metallbånd som varierte fra band som vi kjenner. Og noen av dem var absolutt ikke verdensberømte eller nasjonalt berømte over hele USA, men de inspirerte meg bare med sin energi, og de fleste av dem var yngre band. Et band som Thrill Kill Cult var et band som jeg hadde likt de siste par tiårene og gjennom ‘90- og‘ 2000-tallet og faktisk ble kjent med disse karene. Og de var en slags inspirasjon til sangen “Thrill, Thrill, Thrill, Shoot to Kill”. Og de… og jeg tenkte, det er jo sånne kule ting. Og faktisk et av bandene jeg var i før jeg hadde blitt med Mike Bruce og Dennis, og Vince den gangen, jeg var faktisk i et band der jeg var en stand up-sanger og vi åpnet faktisk for Nads som du vet var bandet Jeg ble etter hvert medlem av og så ble vi Alice Cooper.Så jeg hadde litt erfaring, og jeg mener veldig lite, som forsanger, så når jeg skrev disse sangene, skrev jeg dem fra ståstedet om å være sanger i stedet for å være trommeslager. Som at Platinum God var mer eller mindre, skrev jeg alle sangene der, men jeg så meg egentlig aldri som frontmann på det. Men faktisk utviklet karakteren seg selv. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre rap, og jeg ville egentlig ikke være som en virtuos sanger, noe jeg ikke er, men jeg fikk likevel synge hvis jeg hadde lyst på det. Men jeg ville bare ha noe som var litt rawer. Og bare sette navnet Neal Smith til det, det bare krevde noe med litt mer tøyser til det. Og for lenge siden, da folk med Jimi Hendrix og The Who og de bandene begynte å komme ut på slutten av sekstitallet, begynnelsen av 70-tallet, virkelig powerrock. Det var ikke som Stones, som hardrock, og det var egentlig ikke begrepet heavy metal den gangen. Og vi pleide bare å kalle det Kill Rock. Det var et uttrykk vi pleide å bruke. Så jeg brukte en kombinasjon av kill rock og etternavnet til Killsmith. Og også, hvis en svart smed lager hestesko eller en gullsmed handler med gull og lager edelmetallsmykker og hva har du, så betyr Killsmith ganske enkelt skaperen av virkelig kraftig musikk. Så det var slags inspirasjon for det.

Se lenken nedenfor for resten av intervjuet.