Hunter Film Review

• Kan 16, 2024

Martin David, den eksistensielle sonen som ble spilt av Willem Dafoe i “The Hunter”, ligner på Neil McCauley, tyven som ble spilt av Robert De Niro i Michael Mans “Heat” (1995). Begge karakterene er metodiske og omhyggelige, og lever utenfor konvensjonsgrensene uten familiebånd. Men mens McCauley aldri tviler på valgene sine, vakler David seg når han blir konfrontert med behovene til en sørgende familie og storheten i den tasmanske villmarken.

David blir ansatt av et bioteknologiselskap, RedLeaf, for å jakte på den siste tasmanske tigeren slik at dets genetiske materiale kan patenteres og utnyttes. En gang på den avsidesliggende øystaten utenfor sørkysten av Australia, antar David identiteten til en professor som studerer det lokale dyrelivet. Han blir et mål for aggresjon for det lokale hogstfellesskapet, som antar at han er en miljøaktivist (eller “greenie”) som ønsker å legge ned virksomheten.

Davids liv er også komplisert av hans livsopplegg. Hans eneste valg av overnatting er hjemmet til Lucy (Frances O’Connor), en dypt deprimert enke med to små barn. David begynner å sette huset i orden, og fikser generatoren for å gjenopprette strøm og varmt vann. Barna chipper gradvis bort ved Davids kalde ytre, til han befinner seg i rollen som far. RedLeaf har imidlertid spioner, og selskapet vil ikke skåne noen i sin søken etter biologisk overherredømme.

“The Hunter” er tilpasset fra Julia Leighs roman, med hovedkreditt gitt til manusforfatter Alice Addison. Addison og regissør Daniel Nettheim bruker en minimal mengde dialog for å flytte historien fremover, og formidle det meste av informasjonen gjennom subtile og fantastiske bilder. Det tasmanske landskapet er et integrert element i filmen og brukes til å speile den indre sinnstilstanden til Dafoes karakter. Dafoe er alene på skjermen, i villmarken, i lange strekninger av tid, og hans overbevisende og gåtefulle tilstedeværelse er en hovedårsak til at filmen fungerer. Det nydelige kameraarbeidet til kinematograf Robert Humphreys er en annen grunn til å se, og jeg vil hevde, et eksempel på 35 mm overlegenhet i forhold til digital video.

“Jegeren” begynner med opptak av en Tasmanian tiger i fangenskap, tatt i 1933. Da den tigeren døde i 1936, ble arten antatt utryddet. Den tasmanske tigeren ble jaktet rett og slett fordi regjeringen fryktet at den kunne desimere øyas sauebestand. Nettheims film begynner da med tigeren som symbol på menneskelig grådighet og dårskap. Martin Davids søk etter tigeren og hans endelige avvisning av bioteknologiens mål, forvandler tigeren til et symbol på håp og forløsning.

“The Hunter” ble opprinnelig utgitt i USA i 2012. Den er rangert som R for språk og litt kort, realistisk vold. DVDen har statister, inkludert intervjuer med rollebesetninger og mannskap. Også tilgjengelig på Amazon Video, jeg så filmen for egen regning. Anmeldelse lagt ut 7/4/2016.

Video Instruksjoner: The Hunter - Movie Review (2011) (Kan 2024).