Skjærer ned Fish Tail Palm, Pilerne, Goa
For flere år siden kom min bror John som har vasket hendene fra eiendommen i en pikestykke med faren min, nysgjerrig på gården. Han så på den fremdeles unge fisken med haleflaten og sa nei nei, ikke klipp den, den ser nydelig ut og de er dyre. Hvem skulle tro et tiår senere ville vi lide som vi gjorde.

Håndflaten hadde kappe på egen hånd langs frontveggen, og røttene hadde begynt å sprekke frontveggen. Å kalle inn en mann for å klippe treet sa han, uten å slå et øyelokk - Det vil koste deg 2000 kroner fordi det er veldig ‘harrrrd’ treverk og jeg må leie en elektrisk sag. .

Jeg bestemte meg for å la treet være alene og tro at problemet ville forsvinne. Ingen slike flaks. Regnene tyknet det hver sesong, og på en sesong fikk det både sidevegg og front til å blomstre når gamle vegger er laget av gjørme. Det måtte gå ellers må vi gjenopprette veggen med en gang.

Mannen ankom og nektet å buge fra prisen == sitere mer nå da treet var større enn 2 ft. Han tok med seg et stort sverd som elektrisk sag og måtte til og med bruke all sin kraft for å kutte av toppen, saging og saging med pulver som flyr over det hele. Tauverk hadde sikret det og tre menn sto borte fra huset for å trekke det ned. Da bladet nådde ¾ av dybden, trakk Bhujang vaktmester og de andre krigerne, og det svaiet i trass den andre veien. De trakk og trakk, men treet sto høyt. Bare dirrende når bladet ble brukt igjen. Hjertet mitt blødde for det, men det måtte gå.

Igjen trakk de tre mennene seg, og plutselig svingte hele kronen i en lysbue og falt i det åpne området med et tråkk med en sus og en knitring. Fortsatt sto det meste av bagasjerommet og de begynte sitt angrep igjen. Sagen sutret, og tresnittet måtte bruke kreftene bak det. Mennene presset den innover da ellers veggen ville gått med den. Nå måtte hele bagasjerommet hackes i tre og sakte bæres over veggen og kastes ut.

Ti minutter eller kanskje maks 15 minutter og en vakker håndflate og et stykke av hjertet mitt gikk etter flere tiår med å forskjønne hjemmet vårt. Jeg kunne ikke få meg til å se på den liggende på siden og allerede tørke i varmen.

Penger skiftet hender, bladet ble pakket sammen, den lange trådpluggen også, og de var borte og forlot meg følelsesløs. Men jeg vil aldri gjøre den feilen igjen. Vi tok en spasertur langs hele husgrensen, og vi sjekket for palmer med babyhale, og det var TRE, alle spirte langs veggen. Raskt som et kyss snittet jeg dem ut av jorda med den skarpeste kniven vi hadde. Vi hadde ikke det dobbelte av Rs2000 for å kutte ned håndflatene etter noen gang.