Livets daglige oppgaver
Det er de små tingene som rammer meg hardest de fleste dagene. Det er de små tingene når jeg minst venter dem.

I begynnelsen etter at Aine hadde dødd, ble så mange ting gjort for oss. Noen rengjort. Noen sørget for at det var toalettpapir på badene og at oppvasken i oppvaskmaskinen hadde blitt lagt bort. De sørget for at vi hadde nok vev og papirplater. Tøyet ble vasket, tørket, brettet og lagt bort. Posten ble hentet inn hver dag og gresset ble klippet. Måltidene ankom. Hjemmet vårt var et veldig travelt aktivt liv med omsorgsfulle mennesker som gjorde alt de kunne for å hjelpe, for å prøve å ta vare på oss.

Vi brukte tiden på å lage ordninger, klemme, gråte og gå målløst rundt i huset og på hagen og prøve å finne ut hva faen nettopp hadde skjedd med oss.

Jeg visste at hverdagen ville være ensom og vanskeligere når alle måtte komme tilbake til sitt eget liv, og jeg måtte komme tilbake til den daglige rutinen for å være et hjemmeværende mamma. Etter hvert som tiden gikk måtte jeg begynne å gjøre de tingene som nylig hadde blitt gjort for meg.

Den første mest skremmende oppgaven jeg hadde var å gjøre tøyet. Hvor mye mindre hver belastning virket fordi jeg holdt på med vask i tre nå. Jeg gråt uendelig da jeg brettet tøyet fordi jeg ikke brettet hennes. Hvor var hennes små t-skjorter og sokker? Shortsen hennes? Hennes favoritt sommer topper?

Så var det å skifte laken på søsteren sin, men ikke endre Aine. Jeg ville krype opp til den øverste køyen og skifte arkene hennes også, for å ordne utstoppede dyr og puter til henne, akkurat slik hun alltid likte at jeg gjorde.

Å fargelegge var et fint stille tidsfordriv for Aine og søsteren. Så da 6 åringen min ønsket å fargelegge en ettermiddag etter at Aine døde, frøs jeg. Det betydde å trekke ut fargeleggingsbøker som Aine en gang hadde farget. Det betydde å snu sidene med tårer i øynene og hjertet i magen og lurte på om jeg ville se henne arbeide på neste side eller om hun hadde skrevet “av Aine” på bunnen av en side.

Eller få ut de vaskbare malingene og bare en smokk. Eller stable ved i garasjen og finne kneputene hennes hun hadde på seg når hun syklet på scooteren. Eller å få ut bare en Halloween-bøtte. Eller å spille et brettspill med de yngste som vi også hadde spilt med Aine. Eller gå til dammen i nabolaget. Eller rengjøring av bilen. Eller sette bordet ...

Alle livets enkle oppgaver er nå komplekse fysiske og emosjonelle utfordringer.

Video Instruksjoner: Spårtsløpet episode #1: Smerte og nakenbading (Kan 2024).