Deep Purple - Rapture of the Deep - spesialutgave (Eagle Records)

• Kan 18, 2024

Purple var et band i trøbbel på midten av 90-tallet i følge vokalist Ian Gillan. Han forteller at etter at den strålende, men temperamentsfulle gitaristen Ritchie Blackmore forlot bandet, var stemningen en annen. Gillan rekrutterte sammen med bassisten Roger Glover og trommeslageren Ian Paice tidligere Dixie Dregs gitarist Steve Morse, etter en utfylling av redningsturné av Joe Satriani, noe som ga bandet ikke bare stabilitet, men også en selvtillit som hadde manglet.

Like etter bestemte keyboardist Jon Lord seg for å henge opp Hammond-orgelet sitt. Da vervet bandet veteranen Don Airey og så ikke tilbake siden. De første postene deres var gode, men flekkete og Gillan innrømmer at de fortsatt prøvde å få bena tilbake under seg. Med Rapture of the Deep, Jeg tror de har funnet bena, for etter min mening er dette deres beste plate på flere tiår.

Lilla fans kan glede seg når Eagle Records har gitt ut Opprykkelse... som en spesialutgave, dobbeltplate med 8 ekstra sanger. Den første platen er den originale platen som ble utgitt sent i fjor. "Money Talks" starter ting og det er veldig mye i Purple-lyden, med kjente Gillan-ismer. Med denne sangen er det klart at bandet er tilbake i fin form. “Girl's Like That” og “Wrong Man” er sprengte av energi og Gillan høres ut som om han har det moro med begge.

Tittelsporet er et mesterverk og på min favoritt Purple-sanger hele tiden. Sangen begynner med en østlig tastaturriff av Airey og fremheves av et helt fantastisk kor. Et nært sekund er den vakre “Klart ganske absurde” som viser den fantastiske kvaliteten på Gillans tidløse stemme. “MTV” er en av de tunge-i-kinn-sangene som bandet gjør så bra med at Gillan tar sikte på media som avviser bandet som Classic Rockers og ikke noe mer. Resten av sangene er alle utmerkede med både Airey og Morse som skinner på hver sin solo.

Den andre platen inneholder direktesnitt, så vel som nye versjoner av andre sanger, så vel som et par uutgitte (her i Nord-Amerika). Det første kuttet er en remiks av “Klart ganske absurd” som er like vakker som originalen. “Things I Never Said” er et spor som bare ble utgitt for det japanske markedet. Det er en høyteknologisk rocker som passer perfekt i Purple-stallen. Morse og Airey får vist frem kotelettene sine med den dynamiske instrumentale “The Well-Dressed Guitar”. Guttene låser seg i en rille som er morsom å sykle, forsiktig med å kaste kjedelig “look-at-me” løp som andre band innlemmer.

Live-kuttene er like engasjerende. De kaster fra seg solide versjoner av “Rapture of the Deep” og “Wrong Man” før de smeller inn i et av stiftene til deres levende sett, “Highway Star” etterfulgt av hymnen “Smoke on the Water”. Å avslutte platen er en inspirert gjengivelse av mine favoritt Purple-sanger “Perfect Strangers”.

Når profilen deres tydelig nyter en velfortjent økning i popularitet de siste årene, la oss håpe denne entusiasmen fører til flere plater som Rapture of the Deep. For for lilla fans som meg selv… .dette er kjempebra !!!!