Karibisk agriturisme

• Kan 18, 2024

Den karibiske regionen kan ha sikret seg sin posisjon på turistkartet med luksushoteller, all-inclusive resorts og cruiseskip ankomster i millioner, men for ofte slynger de økonomiske fordelene seg ikke til øyene selv. Ofte har øya-regjeringene måttet lokke de større kjedene og transportørene med skattefritak, lokal arbeidskraft gitt til straffbart lave priser og stilltiende tillatelse til å krenke det lokale miljøet. Det er imidlertid tegn på at tidevannet er i endring.

Under veiledning av det interamerikanske instituttet for samarbeid om jordbruk (IICA) og andre, ser flere øyer langsiktig mot en bærekraftig reiselivsmodell basert på agriturisme. Ironisk nok er de samme øyene som spenner fremtiden sin for agriturisme, (St. Kitts, St. Lucia og Dominica), de som ble hardest rammet av kollapsen av sukkerindustrien og den USA-ledede ødeleggelsen av karibisk bananproduksjon. Slutten på banandyrking, verdens mest eksporterte frukt, tvang innledningsvis noen karibiske land til å vende seg mot turisme. Nå, men de samme øyene er bøyde på å gjøre den turismen bærekraftig.

Begrepet Agritourism inkluderer en rekke strategier, fra store internasjonale hoteller som skaffer produktene sine fra lokale bønder, gjennom gjenopplivingen av urfolks kulinariske og medisinske kulturer, til markedsføringstiltak som fremhever regionens unike produkter og arv.

På Jamaica, for eksempel, opprettet de syv Sandals resorts som spredte seg rundt øyas kyst, et partnerskap med over 80 bønder fra St. James, St. Ann og utover for å levere produkter som tidligere ville blitt fløyet inn fra utlandet. Også på Bahamas leverer Goodfellows-gården over 100 kg mikrogrenninger om dagen til handelsmenn i Nassau og De ytre øyene. I Nevis var feriestedet Four Seasons medvirkende til å etablere Nevis Growers Association for levering av alt salatgrønt og friske grønnsaker.

Turister, som har vært lei av å svømme med delfiner eller delta på iscenesatte kulturelle ‘arrangementer’, ser ut til å svare på en større vekt på lokal kultur- og jordbruksarv. Over hele Karibien kan besøkende besøke Aloe-gårder i Aruba og Curacao, romdestillerier i Barbados, sukkerarbeid i BVI, kakaoproduksjon og 'Route of Coffee' i Den Dominikanske republikk, muskatfabrikker i Grenada, økologisk landbruk i St. Lucia , og kakaofarm i Trinidad og Tobago.

Karibienes gamle preferanse for naturlig medisin og 'Bush Tea' har også bevart dyrking av arter som i økende grad genererer søylen i den naturlige helsepressen, inkludert Aloe, Noni, Moringa, Shea Butter, Neem og Anamu. På Curacao dyrker Den botera botaniske hage nøye over 300 arter av tradisjonelle medisinplanter, med navn som Divi Divi og Loki Loki.

Mens det er gjort forsøk på å sette opp lokale matfestivaler og kulinariske begivenheter, er de fleste i sin begynnende fase, for eksempel Taste TnT i Trinidad og Barbados Food and Rum Festival. Å lage store bølger er imidlertid nye økobesteder i Dominica, Jamaica, Grenada og de nederlandske øyene Saba og Statia. Disse bærekraftige alpinanlegg med lite innvirkning er antitesen til de ressurssultne all-inclusive resorts og gir til slutt en mye mer minneverdig kontakt med øya.