Gjennomgang av ‘Strapped into an American Dream’
Jeg er en stor sucker for reiseminner. Siden det er umulig for meg å gå overalt og leve alle slags nomadiske livsstiler, stoler jeg sterkt på at andre skriver om reiseopplevelsene sine, så jeg kan gå seg vill i dem. Jeg er spesielt glad i det sjeldne RV-memoaret, så når jeg hører om det, får jeg hendene på det så raskt jeg kan. Jeg ble nylig oppmerksom på boken Innbundet i en amerikansk drøm, skrevet av Glenn Maynard. Boken forteller Maynard og hans tidligere kones årelange bryllupsreiseeventyr da de nygifte reiste de nedre førtiåtte statene, litt av Canada, og tok en rask sprell over grensen til Mexico.

I begynnelsen av boken får vi vite at et besøk i Florida får paret til å spørre om det var mer enn livet de levde. De begynte å stille seg noen store spørsmål, slik at de kunne finne ut hva det ville ta for å få dem til å bli forelsket i livet sitt. De bestemte seg for å kaste av seg sjaklene på konvensjonelle rutiner og gjøre noe annerledes; og så ble frøene til deres road trip-eventyr plantet.

En av tingene jeg likte med denne boken var hvor mye jeg kunne forholde meg til det forfatteren, kona Tracy og hunden deres Molly gikk gjennom. Alle som har brukt en rimelig tid i en bobil kjenner forsøkene og prøvelsene med å holde tanker som er for fulle, ekstrem tretthet mens du kjørte osv. Jeg hadde rett med dem da de forlot Canada fordi bensinprisene var for høye. Jeg humret av anerkjennelse da de søkte høyt og lavt etter gratis campingplasser for å holde budsjettet lavt. Jeg forsto helt deres behov for å slå seg til ro en stund og tjene litt penger for å holde turen i gang. Og jeg følte for dem da de fortsatte å tiltrekke seg dårlig vær på mange av stedene de besøkte.

Maynard malte noen unike beskrivelser av mange av stedene de besøkte. Han var virkelig flink til å skrive kort, men likevel informativ, historisk bakgrunn. I tillegg var det god tempo i noen av de spente scenene, sammen med mange flotte kapittelåpninger.

Generelt sett håpet jeg på mer fra boken. Jeg ønsket sjansen til å bli kjent med forfatteren og kona og hva som virkelig fikk dem til å tikke. Mens Maynard gir oss litt tilbakeblikk i åpningen om hvorfor hver enkelt av dem ville ha fordel av å gå på dette eventyret, holder han oss ikke oppdatert hele tiden. Et sted tidlig i boka reduserer han å dele de mer personlige historiene til fordel for å beskrive de verdslige detaljene i de daglige hendelsene. Boken hans blir deretter en oppfylt versjon av journalpostene sine, og jeg føler meg noe avstengt fra følelsene sine, og derfor uten særlig grunn til å virkelig bry meg om hva som skjedde med den reisende trioen. Gjorde RV-turen dem til å elske livet sitt? Var det vanskelig for forholdet deres? Var det en livsendrende opplevelse for noen av dem? Lærte de noe om seg selv? Jeg kunne ikke være sikker. I tillegg følte jeg at det var tapte muligheter til å gjenskape noen virkelig fengslende deler av turen. For eksempel møter de mange interessante karakterer underveis og har samtaler med disse menneskene, men Maynard benytter seg sjelden til å bruke dialog i boka. Han forteller om noen ord som ble byttet ut i stedet for dialog i mange tilfeller. Mantraet mitt gjennom hele boka var "vis meg, ikke fortell meg!"

Jeg skulle bare ønske Maynard engasjerte seg mer når jeg fortalte historien; flere av de pusete, kule detaljene som skjedde i hodet deres mens de vandret på motorveiene. Jeg ønsket å høre kampen som fulgte da de både var slitne og grette fordi tordenværet hindret dem i å få en god natts søvn. Det ville ha satt meg rett der jeg lengtet etter å være - å sitte i mellom kapteinen og medkapteinstolene foran kabinen deres.

Selv om jeg ikke er sikker på om utflukten deres fikk dem til å elske livet sitt mer mens de var på turen, tror jeg at det til slutt fikk paret til å sette pris på livet de etterlot seg og gikk tilbake til etter at eventyret var over.

Redaktørens notat: Jeg kjøpte denne boken med mine egne penger i Powells bokhandel i Portland, Oregon. Jeg har ingen tilknytning til forfatteren eller forlaget til denne boken.

Video Instruksjoner: SCP-455 Cargo Ship | euclid | Cognitohazard scp (Kan 2024).