The LoveCrave - The Angel and the Rain

• Kan 14, 2024

Jeg er helt og helt betatt av denne CD-en. The LoveCrave er et italiensk band som består av vokalist Francesca Chiara, gitarist / keyboardist / produsent Tank Palamara, bassist Simon Dredo og trommeslager Iakk. Hvis du liker rocken din med mer enn litt mystikk; et melodisk rammeverk og kanskje en klubbtung rytme, enn dette bandet er noe for deg.
>

LoveCrave produserer rock som er industritung rock som har mange andre elementer i seg; mest spesielt Siren-vokalen til Francesca. Dette er deres debut-CD, og ​​den har 10 kutt, som alle mer enn gjør karakteren. Fra settet er sangen som fikk ørene mine til å gå "hva?" --- “Vampyr (The Light That We Are)”. Dette fantastiske sporet er godt konstruert, går ut i et par forskjellige passasjer før du treffer det mest betagende koret jeg har hørt på en stund. I sannhet er det ingenting åpenlyst originalt med refrenget. Det er hva det er. Imidlertid er det bare noe med det at jeg ikke kan komme meg ut av hodet --- å holde det på gjenta på stereoanlegget mitt.

Men det er mye mer i rekorden enn bare det, vennene mine. “Ingen” følger det opp og er en hoppeslott som får føttene til å bevege seg mot slutten. “Lille selvmord” er i samme ånd. Du kan tenke deg at masser av folkemengder i klubber som bare går nøtt over disse to kuttene. "Kan du høre meg?" har et enormt kor som igjen går for ørene, satt opp pent av de dempede versene.

En av standoutsene på plata er "Fading Roses", bandets maktballade. Det begynner ganske enkelt med Francesca og et piano, forsterket av noen synthstrenger. Dette er et ondt snitt som blir kraftigere når bandet sparker inn mot midten. “My Soul” er en annen av de rystende tunge dansekuttene som bandet gjør så bra. Det blir jaget av "Runaway" som har en interessant bro før du skjærer ned i enda et smittsomt refreng.

Platens juvel er tittelkuttet, en glatt elektro-rocker i mellomtempo som bygger seg litt før de sparker i et helt fantastisk kor (disse karene vet virkelig hvordan de skal skrive en krok). Dette er et fantastisk spor! Et cover av Duran Durans “The Chauffeur” følger med at bandet setter sitt eget stempel på det. Men hvis jeg skulle være ærlig, kunne jeg leve uten dette snittet, og foretrakk mye å høre bandet tilby mer av sine egne ting. Den hjemsøkende “Dark City” med bare Francesca og en akustisk gitar avslutter platen midt i et fallende regn.

Digipak-versjonen av CD-en inneholder et 24-siders hefte illustrert av den vakre frøken Francesca. Sjekk ut MySpace deres for en 3D-animasjon som hun satt sammen også.

LoveCrave har laget en virkelig utmerket plate som bør være dødelig når den spilles live. Hvis de har noen form for scenetilstedeværelse, burde det ikke være noe å stoppe disse karene. Hvis du får dette, må du absolutt spille det høyt. Alle kuttene høres mye bedre ut når de sveives helt opp. Prøv deretter å ta den av CD-spilleren. Fortsett. Jeg utfordrer deg. Jeg vet at jeg ikke kan.

Video Instruksjoner: The Angel and the Rain (Kan 2024).