Tilgivelse

• Kan 6, 2024

Mange mennesker snakker om tilgivelse når det gjelder overgrep av noe slag, også overgrep mot barn. Hva er tilgivelse? Er det noe en person gjør for å helbrede? Er det noe en person gjør for å glemme det de har tålt? Kan man virkelig tilgi og glemme misbruket de tålte? Til slutt, hvem er tilgivelse for? Er det gjort for offeret eller overgriperen?

Vi har sannsynligvis alle hørt utsagnet: "Tilgi og glem." Et barn som har tålt overgrep av noe slag vil mer enn sannsynlig slite med dette konseptet som voksen. Noen ganger kan tilgivelse se ut til å være en måte å kondolere overgrep man har tålt. Jeg forsikrer deg om at dette ikke er tilfelle. Tilgivelse er ikke et lett begrep å forstå. Det er vanligvis sterke følelser som faller sammen med overgrep, som sinne eller raseri. For de som har blitt misbrukt, kan de føles som om de vil at misbrukeren skal skade så mye som de gjør. De vil kanskje ikke tilgi, siden det virker som om de egentlig lar overgriperen slippe unna med det de har gjort mot dem.

Jeg er klar over at det antagelig er mange synspunkter på tilgivelsesemnet. Jeg vil dele min egen tro på denne artikkelen. Jeg tror at tilgivelse er en gave som ofrene kan gi til seg selv. Det er ikke noe som blir gitt til overgriperen, men snarere en gave gitt til seg selv. Når et offer bestemmer seg for å tilgi sin misbruker, er det et middel til å gi slipp på en veldig smertefull fortid som har hjemsøkt dem i årevis. Tilgivelsesgaven er noe offeret kan gi til seg selv når de går gjennom reisen mot helbredelse. Tilgivelse er noe som kan gjøres, for å leges innvendig. Det er imidlertid ikke så enkelt som det kan høres ut. Offeret må komme til rette med det de har tålt, for å gjenkjenne og anerkjenne sin smertefulle fortid og velge å tilgi.

Offeret for overgrep mot barn vil sannsynligvis aldri glemme det de tålte. Det vil ikke alltid være like friskt i tankene som det er når du begynner reisen til helbredelse; men glemmer ganske enkelt ikke misbruk som de har tålt. Jeg tror det er galt av folk å forvente at offeret for overgrep mot barn ganske enkelt glemmer det som skjedde. Det skjer bare ikke slik. Når man glemmer hvor de har kommet fra, mister de også synet hvor de skal. Når en person har kommet fra en fortid som var voldelig, må de lære å se frem til bedre ting. Hvis et offer for overgrep mot barn prøver å glemme det de har tålt, kan deres helbredelsesprosess være en veldig vanskelig og forvirrende vei å gå.

Når et offer for overgrep mot barn har tatt valget om å tilgi sin overgriper, gjøres det med iver og forventning. Dette er fordi det ikke gjøres til beste for deres overgriper, men for deres egen fordel. Tilgivelse er en gave som offeret gir til seg selv. Det er et middel for å frigjøre mye smerte. Det er et middel til å erkjenne at de ikke fortjente det de holdt ut. Å tilgi sin overgriper er å begynne å frigjøre seg fra smerten som de utholdt som barn. Det gjøres, for å ta vare på seg selv og lære å elske seg selv som individ. Det gjøres som en veldig hellig gave til seg selv. Tilgivelse er virkelig en hellig ting. Det fungerer som et middel for å stoppe de intense smertene ved misbruk fra fortiden og innlede fruktene til helbredelse.