Banksikkerhetsbrudd
Litt fiksjon for å gjøre dagen lysere. En bank har fått et sikkerhetsbrudd. Kan du løse mysteriet?

Banksikkerhetsbrudd

Toget svingte brått mens det stoppet opp. Passasjerer strømmet av og på i morgenrushet. Calista Davis lukket øynene øyeblikk for å lette kvalmen fra å lese. Lesing på tog som beveget seg gjorde alltid dette mot henne. Bak hennes to kvinner slo seg ned i setene. Pratmakere. Bare flott. Nå ville hun aldri gjort ferdig med å lese denne boken for vurderingen.

"Au!" En raspy stemme kunne høres. En av disse stemmene som øyeblikkelig ville irritere ørene dine og ikke kunne glemmes. "Disse skoene dreper meg. Føttene mine er allerede såre fra å løpe trapper de siste to dagene."

"Du er ikke den eneste! Jeg måtte kjøre dem også. Og nå er skriveren i tredje etasje også knust. Jeg er så syk og lei av å høre Longnose kjefte om ødelagte skrivere jeg kunne skrike. Du skulle tro de hadde råd til å ha ting som faktisk fungerte. " En annen stemme chimet inn.

Calista kunne ikke hjelpe det. Hun lyttet fascinert.

"Fortell meg om det. De tekniske gutta er en vits. Halvparten av tiden de ikke dukker opp. Husker to måneder siden da alle makuleringsmaskinene ikke ville jobbe. Tok dem en uke for å fikse dem. Jeg trodde at Longnose ville få meg til å piske ut saks og begynne å kutte opp papir. Opp til albuene i det. "

"Ja, han er vitsen. For ambisiøs. Kjør meg opp veggen."

"Hei, vil du stoppe og få kaffe og croissanter på den kafeen?" Raspy stemme spurte.

"Det burde jeg ikke. Nesten tom for penger og Bill klager stadig over utgiftene mine. Som om han ikke bruker."

"Å, kom igjen. En liten godbit vil ikke skade."

"Åh, ja vel."

Calista tenkte hvor heldig hun var å være selvstendig næringsdrivende. Ingen mobbingsjefer og forverring av arbeidshverdagen. Hun ville ikke engang være på dette toget hvis Samuel ikke hadde bedt henne komme til Conglomerate Bank. Tross alt var han alltid der for å fikse datamaskinen hennes når den gikk ned. Som darn ting gjorde oftere enn hun likte.

Toget lettet til et stopp på stasjonen hennes. De to kvinnene bak henne sto også opp og skyndte seg. Alle var alltid i en hastverk det virket ut.

Conglomerate Bank sto på hjørnet av Main og Sideway. En sikkerhetsvakt møtte Calista på døra siden banken ikke var åpen ennå.

"Det er helt i orden," snakket en stemme bak vakten. Samuel Raines nærmet seg med sitt vanlige energiske tempo. "Hun er her på min forespørsel."

Vakten vinket Calista gjennom og vendte seg til neste person ved døra.

"Fru Davis, følg meg." Samuel snudde seg og gikk raskt bort.

Merkelig, tenkte Calista. Samuel var en god venn og nabo. Han snakket aldri med henne så formelt. Calista fulgte på skuldrene, fulgte ham, nærmest løp for å følge med på de lange fremskrittene. Han førte henne inn på et privat kontor.

"Hva er det med formaliteten?" Spurte Calista så snart døra lukket seg.

"Beklager det, Cal. Jeg fortalte alle at du var her for å intervjue meg om teknologiske problemer for en kvinnemag."

"Og det er fordi?"

"Jeg fikk et stort problem her, Cal. Det skjedde et brudd på sikkerheten ved Konglomeratet, og jeg ble brakt inn for å finne ut hvordan det skjedde. Vi sporet det til denne banken fordi alle kundene var herfra. Det ble kontoer hacket og mye av penger har forsvunnet. " Han sukket i frustrasjon.

"Sam, jeg er ingen teknisk sikkerhetsekspert. Du vet det. Jeg er frilansskribent. Hvordan forventer du at jeg skal hjelpe?"

"Det er bare det, Cal. Jeg tror ikke det var et hackingbrudd. Jeg testet alt og finner ikke et. Online sikkerhetssystemer og kryptering fungerer perfekt. Jeg tror det er en innvendig jobb i denne banken."

"Ok, hvordan tror du at jeg kan hjelpe?"

"Du er flink til å observere mennesker. Jeg trenger at du henger rundt i dag og ser om du ser noe som virker malplassert. Noen opptrer rare eller skyldige. Bare se på. Jeg sa til dem at jeg fikk deg til å vente på intervjuet, så du har en grunn til å somle i banken. "

"Utenom det vanlige? Sam, jeg tviler på at jeg vil se noe. Hvis du har rett, vil den skyldige være på vakt. Men jeg vil prøve det."

Sam nikket og ba om en teller for å vise Calista hvor hun kunne bo. Den unge mannen viste henne til en stol i et hjørne av bakkontorene. Der hadde hun god utsikt over alt som foregikk. Calista var ivrig etter å jobbe med bokanmeldelsen sin, men hoppet over ideen slik at hun kunne konsentrere seg om folket.

De fleste av de ansatte jobbet som normalt. Mange virket anspente, men det var å forvente på grunn av etterforskningen. To ganger ble hun oppsøkt. En gang av en teller som vennlig tilbød henne en kopp kaffe. Den andre gangen var av en mann i en drakt som så ned nesen på henne.

"Hvem er du?" Han krevde.

"Jeg er her for å snakke med Mr. Raines. Han er opptatt, så jeg måtte vente." Calista svarte høflig og knuste tennene.

"Det er ingen her med det navnet." Han informerte henne på en imperativ.

En av fortellerne passerte dem akkurat da og sa: "Mr. Raines er etterforskeren for informasjonsbruddet. Han er i sikkerhetsrommet." Hun hadde en kjent, raspy stemme, men Calista kjente henne ikke igjen.

Alt telleren fikk for at hun var behjelpelig, var et kort svar. "Hvem spør deg? Gå tilbake på jobb!" Mannen svarte da han gikk av.Ved et skrivebord i nærheten, mumlet en av de ansatte noe om at Longnose slo igjen. Odd, selv om Calista, trodde hun hadde hørt det begrepet nylig.

Kjedelig som den var, satt Calista der i tre timer til hun måtte flytte rundt. På spørsmål om en forteller, ble hun informert om at toalettet sto bakerst og fikk instruksjoner. Det var en lettelse å bevege seg rundt. Akkurat da hun kom ut fra toalettet, så hun den imperialistiske fyren hun hadde opplevd å bære en stor, full søppelpose med røde bånd ut bakdøren. Han kom nesten umiddelbart tilbake.

"Odd," mumlet Calista. "Med hans holdning ville jeg ikke tro at han ville bære søppel." Først tenkte hun å ignorere det, men deretter bestemte hun seg for å undersøke. Det var det eneste uvanlige hele morgenen, og det ville gi henne noe å gjøre.

Hun gikk ut av bakdøren og havnet i en bakgate med en overfylt dumpster. Heldigvis for henne satt en søppelpose med røde bånd på bakken ved siden av dumpsteren. Calista løsnet knuten og stirret på mye papir. Nysgjerrig kikket hun på et par stykker og gispet. Hun måtte komme Sam raskt ut hit.

I løpet av to minutter var Calista, Sam og en annen etterforsker i smug. Sam ble huket av søppelposen og riflet gjennom den. Calista hadde forklart på vei til smug.

"Det var det." Sam sto og så på Calista. "Dette er lekkasjen vår. Flott arbeid, Cal. Nå trenger jeg bare en ting til. Kan du påpeke denne fyren til meg?"

"Sikkert." Hun førte dem inn og rettet oppmerksomheten mot den frekke mannen hun hadde sett med søppelsekken.

"Takk, Cal." Sam la en hånd på skulderen og bevegde den andre etterforskeren. "Gi White din uttalelse og fortsett hjem."

Calista begynte å protestere, men Sam kuttet henne av. "Cal, vær så snill bare gå. Det er bedre for etterforskningen at du ikke får bli. Jeg kommer innom denne kvelden og forklarer alt."

I ulempe ga Calista henne uttalelsen og forlot banken. Resten av dagen prøvde hun å konsentrere seg om å skrive, men tankene hennes fortsatte å vandre tilbake til banken. Endelig klokka 20.00 ringte Sam på ringeklokka. De slo seg ned i stuen hennes med drikke og Sam begynte å forklare.

"Jeg avhørte fyren og noen få andre ansatte. Synes denne fyren, Reese, er en sjef i banken. For å spare penger, har han satt av med å fikse ting i banken for å gjøre regnskapsmessig bra ut for øverste ledelse. En av de ting han satte fra var vedlikehold av papir.

Calista avbrøt, "Nå vet jeg hvor jeg hørte den stemmen og navnet!" Sam så på forvirring på henne. "Jeg hørte en stemme i banken som var kjent, men kunne ikke plassere den. Jeg skjønte bare at den var fra toget. To kvinner diskuterte de sene arbeidsnattene sine på grunn av ødelagte makuleringsmaskiner og skrivere. Og navnet de brukte var Longnose . Han var den som fikk dem til å jobbe sent. Jeg hørte at navnet mumlet etter at Reese var så frekk mot meg. "

"Vel Reese, eller Longnose, valgte å dumpe dokumenter uten makulering fordi øverste ledelse kom på besøk for to måneder siden. Han ønsket ikke å se dårlig ut. Det var der det første sikkerhetsbruddet skjedde. Han gjorde det samme i dag pga. etterforskerne er i banken. " Sam ristet på hodet i avsky.

"Så hvordan lekket informasjonen da?" Spurte Cal.

"En av søppelmennene fant den første bunken med dokumenter som ble kastet ut. Han er dypt i gjeld og bestemte seg for å bruke informasjonen til å tjene penger. Etter at du dro, slo vi ut smug og han dukket opp. Han sjekket dumperen hver dag for flere dokumenter. Og før du spør, var det ikke noe samarbeid. Reese var arrogant og dum, men han solgte ikke informasjonen. "

"Glad for at det hele ordnet seg, Sam." Calista smilte til ham.

"Også jeg, og det var hovedsakelig takk til deg. Jeg satte stor pris på din hjelp, Calista."

"Når som helst, Sam, når som helst."

Likte du mysteriet? Var det for lett å løse? Vil du ha flere noveller? Gi meg beskjed om hva tankene dine er. Jeg vil sette pris på alle tilbakemeldinger.



Er du interessert i en enkel portefølje for å spare til pensjon? Vennligst sjekk boken min om å bygge en enkel pensjonsportefølje som er tilgjengelig på Amazon.com:
Investering av $ 10K i 2014 (Sandra's Investing Basics)

Video Instruksjoner: Refinansiering - Lån uten sikkerhet fra Komplett Bank (Kan 2024).