Atlantis
I det 4. århundre f.Kr. Platon, en av verdens største filosofer, skrev om en by med prakt og rikdom; et kontinent rik ikke bare i jordbruk, jordbruk og dyr (inkludert elefanter), men også i gull, kobber og sølv. Folket i dette landet hadde en avansert teknologi som var langt overlegen alt som eksisterte i Platons tid. Dette landet ble kjent som Atlantis.

I følge Platon var det en økende materialitet blant befolkningen i Atlantis som fikk gudene til å bli sinte (spesielt Zeus), som deretter ødela øya.

Aleister Crowley, grunnleggeren av den thelemiske tradisjonen, uttalte at Atlantis var et land med velstand og magi. Med oppdagelsen av det magiske stoffet Zro (senere kjent som Sro), levde atlanterne liv av ungdom og livskraft. Selv om et land med magi og vitenskap, var Atlantis også et land med ofre, slaveri og trengsel. Atlantis ble til slutt ødelagt, ved bruk av noe ukjent magisk apparat, og foredlingen av Zro til en levende form.

Edgar Cayce, også kjent som den sovende profeten, sa at Atlantis var et paradis på jorden, som gikk foran Edens hage. Men atlanterne brukte gigantiske krystaller for makt, og at det var et maktmisbruk som forårsaket ødeleggelsen av kontinentet. Imidlertid var det god tid for dem å rømme, så flyktninger flyttet seg tilbake til store deler av verden, inkludert det gamle Egypt, Portugal og det førkolumbianske Amerika. Han spådde også at en blå stein av Atlantean opprinnelse ville bli oppdaget som hadde makt til å helbrede. Denne steinen er blitt oppdaget og er kjent som Larimar.

Det sies at mange Atlantere har reinkarnert i dag, og lærer for tiden å overvinne fristelsene som plaget dem i deres liv på Atlantis. Selv om de er begavet teknisk og vitenskapelig, jobber disse kanskje for å overvinne egoisme, materialisme og behovet for å utnytte andre for å få det de vil.

Atlantis kan forbli for alltid et mysterium; ikke annet enn historier som ble fortalt i hvisket spenning. Historien om Atlantis er imidlertid en påminnelse om at når et hvilket som helst samfunn slutter å leve fra hjertet, og i stedet fokuserer på å få eiendeler og status, vil en ødeleggelse av noe slag helt sikkert følge.

Hvis atlanterne faktisk har reinkarnert, er det med håp om at de får med seg en større visdom og et ønske om å dele fordelene ved å leve bevisst. Det er bare fra et sted med kjærlighet og gjennom å være til tjeneste for det større gode at ekte velstand og lykke blir funnet.