Helbredende jordengelplager

• Kan 3, 2024

Jordengler og andre intuitive sjeler, fordi rekkevidden til det de føler renner så dypt, har en tendens til å ha tanker og følelser de føler seg tvunget til å gjemme seg for resten av verden. Over tid kan de glemme den fortsatt små stemmen som trenger dem mest.

Et av de største problemene for Earth Angels er, de er så opptatt med alle andres problemer, de tar veldig lite tid på å tøffe seg selv. Av en eller annen grunn kan det virke for mye eller bare ikke verdt innsatsen.

Earth Angels kan være oppe i armene med størst mulig lidenskap for noe, forsvare, hjelpe, utvide seg selv for alle andre, men når det gjelder seg selv, er det ingenting som gjenstår. Sakte kan de begynne å føle seg som et tatteret skip tapt på havet.

Likevel er jordengler og lignende avhengige. De kan ikke hjelpe seg selv. Ingenting på ingenting føles bedre enn å helbrede et åpent sår, påvirke en persons liv, dype sjel-kontemplasjoner og trekke noen i nød, ut av skadelig måte.

Men, Earth Angels var ikke ment å lide, dag inn og ut. Selv om de er tvunget til å plassere seg på andreplass og i noen tilfeller til og med til andres behov, er det et veldig viktig fartøy som også trenger å ha en tendens til.

Altfor ofte, som et resultat av deres harde arbeid, etter å ha fulgt deres vei, kan Jordengelen komme til et punkt hvor de ved å se tilbake, føler en type anger på sine egne prestasjoner eller manglende tilfredshet. Og noen ganger, selv når de gjør det, kan de føle seg skyldige, som om de ber om for mye.

Det jeg liker å gjøre er speilarbeid. Fordi Earth Angel kan ha en vanskelig tid med å få øyekontakt med sitt eget bilde, vil jeg vanligvis foreslå, hvis de har det, å sitte foran et speil i full lengde med et bilde av seg selv, men som barn. Å lage en forbindelse med et barn kan være enklere.

Ser du inn i speilet og så på bildet, hvordan ville du ta vare på det barnet? Hva ville du fått for barnet hvis du kunne gi dem enda et øyeblikk av ren lykke? Hvilken veiledning vil du gi dem?

Jeg har funnet det å gå på en liten tallerken med sjokoladeis eller en tullete uklar pute, mye enklere å få, når det er en liten jente som stirrer tilbake og klemmer en miniatyr hvit billygoat ved en dyrehage. Det er ingenting de fleste ville gjort. Drevet hennes er kjærlighet!

Derfra kan det også være lurt å beskytte henne, gi henne alle mulighetene hun muligens kan ha, for å få mest mulig ut av livet hun har her.

Uansett hva det er, trenger det ikke koste mye. Kanskje vi ser på det håpefulle smilet vårt, vil vi bare mate gjessene søndag ettermiddag eller gå en tur når det er stille og vi kan snakke, bare være sammen.

Hvis du blir litt emosjonell, er det greit. Tårer hilses velkomne her. Det er det første trinnet i å nå den vakre sjelen, som bare venter på å bli elsket, hver dag, akkurat som du noen andre.


Karen Elleise
Klarsynsredaktør