Alicia Rose Slipper

• April 29, 2024

Del tre

22. januar 2001
11:41 P.M.

Vel, her sitter jeg som jeg gjorde for to år siden. På 50 minutter ville jeg ha laget
beslutningen om å ta deg av all livsstøtte ... og miste deg for alltid!
Jeg savner deg så mye! tårene mine renner nedover ansiktet mitt ved tanken på ikke
å ha deg her hos meg (eller familien) i hele 24 måneder!

Jeg prøver å huske stemmen din, smilet ditt, lukten din, den milde
omsorg, og kjærligheten som du viste meg gjennom de 23 årene du var
med meg. Lee, hva fikk deg til å ta livet ditt? Var det noe jeg gjorde eller
gjorde ikke det? Eller hadde du så vondt at du bare ikke orket å fortsette
lenger?

Jeg vet at du aldri har ment at det skulle skade meg (oss) slik det gjorde.
Du trodde at du reddet meg (oss) fra smertene du gikk
gjennom så alene med så mange rundt deg som elsket deg.
Jeg vet at når tiden er inne, vil du komme til meg og gi beskjed
at du endelig er i fred og at du er med de i familien vår som
har gått foran oss. Du er sammen med barna og niesene dine eller
nevøer. Du er sammen med Pop-Pop og onkel Stevie, med faren din og
Bestemor og tante Janice. Jeg vet at Epsilon er der, og det samme er Gamma
og Beta også!

Jeg håper at dere alle vil være der og vente på meg når det er min tur til å krysse
over! Men det hindrer meg ikke i å tenke på den forferdelige beslutningen som
Jeg måtte lage to år siden da den vakre, livlige datteren min lå der,
ikke i stand til å snakke, til å svare på meg på noen måte.

Bare ser på deg (håper alltid at du ville komme ut av det) men
ser på at du blir verre og verre, og i mitt delirium skjønner jeg ikke engang det
helt frem til legene fortalte meg at det ikke var noe mer
som de kunne gjøre for deg.

Jeg satt der og hørte, men hørte dem ikke, fortell meg at min vakre
datter kunne ikke få hjelp, og noe videre ville bare forlenge din
livet, men du ville aldri komme tilbake til meg. Jeg hørte dem, og jeg trodde fremdeles ikke
den.

Klokka 12.00 A.M. 23. januar 1999, da jeg så deg begynne å blø
du tok inn oksygen og innså at hvis jeg ikke gjorde noe, ville du gjort det
begynn å blø overalt… Jeg, moren din, at du stolte på for alt
livet, la dem ta deg av all livsstøtte. Men det endte ikke der; du bodde på i tre og en halv time, med meg ved sengen din sammen med de
som elsket deg. Halvveis inn i de 3 ½ timene ble jeg redd og panisk
at jeg hadde gjort feil ting og tatt feil beslutning. JEG VILLE
DE FOR Å PÅ LIVSSTØTTEN TILBAKE; JEG KUNNE VET AT DU IKKE ER KLAR FOR Å GÅ! Men de sa til meg så forsiktig som de kunne at du ikke ville leve, og jeg ville bare skade deg, min søte datter, og meg selv hvis jeg kunne ha endret avgjørelsen min.

32 minutter unna den avgjørelsen som jeg tok for to år siden,
og hjertet mitt dunker ut av brystet mitt. Jeg kan ikke tro at jeg ikke har gjort det
sett deg i så lang tid ... barnet mitt som ville stikke av og ringe meg 4 eller 5
ganger om dagen. Du kunne ikke gå mer enn 6 timer uten å snakke med meg. Du,
min søte datter, er borte fordi jeg tok en beslutning 29 minutter mindre enn
2 år siden.

Lee, tilgi meg hvis jeg ga for lett. Jeg kunne ikke se deg livløs. Lee,
tilgi meg for å tro på legene som sa at det ikke var noe mer
som de kunne gjøre. Lee, tilgi meg for ikke å tro på mirakler og fe
og alle de gode barnslige tingene som jeg så villig lot deg tro på
hele livet.

Alicia, vær bare tilgiv din kjærlige mor for ikke å vite hva du skal gjøre
gjør… eller tro. Du er i hjertet mitt for alltid. Du er i mitt sinn for alltid.
Du er mitt barn for alltid, og mitt barn du er savnet så veldig, veldig mye. Jeg
elsket deg i livet, og jeg vil elske deg for alltid.
Jeg elsker deg,
mamma

Del fire neste uke.

Video Instruksjoner: TODDLER CAN'T EVEN!! (12.18.14 - Day 692) (April 2024).