Reiser hjem til India fra Knoxville

• April 16, 2024

Det var ingen som ventet på skranken da jeg gikk for å hente boardingkortene mine i Knoxville, TN. Og sikker nok da jeg ga passet og billetten til vertinnen, så hun på meg og sa at jeg var veldig sent. Sent lurte jeg på? Hvordan kunne jeg komme for sent som jeg hadde planlagt å komme inn tre timer for tidlig, ikke i det hele tatt sent. Bare hakk posene dine på veiingskalaen. Her er de tre boardingkortene og bagasje-klistremerkene. Bare løp og få flyturen. Jeg hadde aldri løpt så fort siden skoleidrett og ble sjokkert over å være den siste til å komme inn på det 50 seters flyet fra Knoxville til Dallas / Fort Worth.

Flyturen til Dallas var litt over 2 timer og ganske kort. Vi fikk knapt servert en drink da vi fikk beskjed om å feste sikkerhetsbeltene, og det var på tide med nedtrekkingen. Små fly skremmer m, men denne ble håndtert fagmessig av piloten og piloten fortjente definitivt et klapp ved berøring, han var den profesjonelle med knapt en støt, da hjulene møtte jorden.

Dallas Fort Worth er en massiv flyplass, og heller enn å kaste bort tid på tollfrie utsalgssteder som jeg pleide å gjøre tidligere, gikk jeg rett for porten. Ikke så lett da flyplassen er som en ministrik. Måtte lete etter porten min på tavla og deretter ta et himmeltog til porten min som var ganske langt derfra jeg gikk av.

Når jeg kom til porten i Dallas, la jeg merke til et brett som kunngjorde at man måtte sjekke dokumenter for å kunne komme seg på flukten, da det hadde vært en bombeskrekk i London. Så der gikk jeg inn i en lang kø og ventet på at jeg skulle vise pass og visum igjen.

Når jeg så meg rundt på passasjerene, skjønte jeg at jeg har gjort de siste par årene at medpassasjerene mine er ganske grå og oftest pensjonerte. De fleste drar til USA for å hjelpe barna sine som hovedsakelig er fagpersoner som leger eller IT-fagfolk som synes det er vanskelig uten noen form for hjelp. Selv om det er hjelp, er det på timebasis og veldig dyrt og vanskelig å ha råd til. Selv barnehage er 80 pund per dag, og det er knapt rimelig for en vanlig husholdning.

Flyet fra Dallas til London var ganske full, og jeg var glad for at jeg klarte å få et midtgangssete. Jeg liker å gå rundt og bøye meg i lemmene under de lange og smertefulle flyvningene, og en midtgangsplass betyr at man ikke plager medpassasjerene, og man kan reise seg og gå rundt når det er nødvendig.
London var gal og gangene for sikkerhetskontroll verre. Hver flyplass har forskjellige krav, og derfor tok jeg aldri iPad-en min bare datamaskinen. Hjertet mitt falt da jeg så sekken min bli presset mot 'søke'-køen. Det tok mer enn en time å fjerne, og jeg kan forsikre deg om da du er i nærheten av å miste den. Husk imidlertid alltid at du ikke har råd til å bli sint, og de har endelig uttrykk for om du må komme deg om bord eller ikke. Gnisset tennene i et halvt smil da sikkerheten fortalte meg at det var min iPad som var den skyldige, gikk jeg til siden for å pakke sekken min igjen, siden alt innholdet var fjernet.

Det er en 20 minutters gratis internettkiosk i London som jeg nettopp hadde lyst på og kunne sende ut en e-post til familien. Noe nytt og nyttig for reisende som trenger kontakt med familiene sine og som ikke har telefonforbindelser.

Snart ble London-forbindelsen min ringt og i løpet av minutter tok jeg himmeltoget til Gate C61. Sitter der syntes jeg det var så rart at dette var den samme porten som jeg hadde brukt til å fly ut fra London til Dallas noen uker før på starten av turen. Nå var jeg på vei hjem til Bangalore.

Video Instruksjoner: Thorium. (April 2024).