Peter - Vil du fornekte Jesus?
Når jeg tenker på Jesu arrestasjon og korsfestelse, kommer apostelen Peters svikt i tankene. Bare noen timer før de tre beryktede fornektelsene, hadde Peter skrytt av hvordan han ville forsvare Jesus. Da hadde Jesus advart ham. "Akkurat denne kvelden, før hanen kråker, vil du fornekte meg tre ganger." Matteus 25:34 ESV

Og Peter ble mannen som benektet å kjenne sin herre og frelser. Hvordan kunne Peter gjøre noe slikt? Jeg ville aldri - ville jeg?

En mobbing av menn - soldater, embetsmenn, yppersteprester, fariseere og Judas, kom for å arrestere Jesus. Peter hoppet inn for å forsvare ham. Selv i møte med en mobb som bar sverd og klubber, var Peter villig til å kjempe til døde. Han trakk sverdet, slo ut og skar av øret til Malchus, yppersteprestens tjener. (Matteus 26) Men Jesus stoppet Peter fra å komme i mer trøbbel. Han beskyttet alltid disiplene sine. Han prøvde å få dem til å forstå at det var Faderens plan at Menneskesønnen ble arrestert.

Peters tapperhet så ut til å forsvinne når natten gikk. Han og vennen, antagelig John, fulgte mengden til yppersteprestens palass. John var kjent der, så tjenestepiken på vakt innrømmet ham lett. Peter ble stengt ute. Peter sto utenfor porten til John kom tilbake for å snakke med jenta og overbeviste henne om å slippe ham inn.

Første benektelse

Jenta utfordret Peter. "Du er ikke en av disiplene til mannen?" John 18:17 ESV Peter benektet å være Jesu disippel. "Jeg er ikke." Jeg tviler på at Peter ville vært redd for en liten tjenestepike. Men hun kan ha ringt vaktene. Det ville vært et problem.

Så Peter det som hans eneste mulighet til å følge med på hva som foregikk med Jesus? Med denne benektelsen ville han få inngang til gårdsplassen.
Andre fornektelse

Det var kaldt på gårdsplassen. Tjenerne og offiserene hadde bygget ild. Peter kramet seg sammen med dem og holdt seg varm. Noen av dem rundt brannen avhørte ham. "Er du en av disiplene hans?" (Johannes 18:25) Peter sa igjen. “Det er jeg ikke.” Det var varmt av bålet. Peter blandet seg inn, på det behagelige stedet - så lenge ingen visste at han var en disippel av Jesus.
Tredje fornektelse

Denne gangen var utfordringen mer truende. En mann som hadde vært til stede ved arrestasjonen av Jesus, snakket opp. Han var tilfeldigvis en slektning av Malchus (se ovenfor) og ville ha husket Peter, mannen som skar av seg et øre. Med intens følelse sverget Peter. Han erklærte med ed. "Jeg kjenner ikke mannen." Matthew 26:74 ESV Denne trusselen var alvorlig. Peter kunne blitt arrestert og siktet for overgrep mot Malchus. Vi vet at Jesus helbredet mannens øre, men tjenestemennene ville ikke ha tatt høyde for det da de siktet ham.
"Og på en gang kråket en hane." Johannes 18: 27b ESV

Tidligere den dagen.

Mathew 26 forteller om hagen til Gethsemane. Mens Jesus gikk for å be alene, forlot han apostlene sine med "Bli her og hold øye med meg." Matthew 26:38 Han vendte tilbake for å finne dem sovende og snakket med Peter. "Se og be, så du ikke blir fristet." (Matteus 26:41) De sovnet igjen.

Hvis Peter hadde bedt i stedet for å sove, ville han ha vært bedre i stand til å motstå fristelsen som skulle komme?

Å tenke på:
Når har fornektelse - eller utelatelse av sannhet - bidratt til å få jobb eller å beholde venner?

Jeg er snekker. Jeg liker å være en del av en gruppe. Jeg liker ikke friksjon. Når har jeg holdt meg stille når praten har blitt fornærmende mot Jesus?

Bør jeg be om å overvinne fristelsen?

Jeg liker å tenke at hvis jeg ble konfrontert, spurt om jeg er kristen, ville jeg stolt erklære: "Det er jeg." Men jeg har aldri blitt truet med kroppslig skade eller arrestasjon for å elske Jesus. Følelsen av selvbevaring er sterk. "Jeg er ikke." kanskje glir ut - eller blir underforstått - før jeg tenker.


Video Instruksjoner: The Rape of Belgium And The Battle of Tannenberg I THE GREAT WAR - Week 5 (Mars 2024).