Misjonær etterligner
En ny misjonærrekruttering dro til Venezuela for første gang. Han slet med språket og forsto ikke så mye av hva som foregikk. Med tanke på å besøke en av de lokale kirkene, gikk han seg vill, men etter hvert kom han tilbake på banen og fant stedet. Etter å ha kommet sent, var kirken allerede fullpakket. Den eneste tallen igjen var den på første rad.

For ikke å lure av seg selv, bestemte han seg for å plukke noen ut av mengden for å etterligne. Han valgte å følge mannen som satt ved siden av seg på forresten. Mens de sang, klappet mannen på hendene, så misjonærrekrutten klappet også. Da mannen reiste seg for å be, sto misjonærrekrutten også opp. Da mannen satte seg, satte han seg.

Da mannen holdt koppen og brødet til Herrens nattverd, holdt han koppen og brødet. Under forkynnelsen forsto rekrutten ikke noe. Han satt bare der og prøvde å se ut som den mannen i forresten. Så oppfattet han at predikanten ga kunngjøringer. Folk klappet, så han så for å se om mannen klappet. Det var han, og så klappet rekrutten også.

Da sa predikanten noen ord som han ikke forsto, og han så mannen ved siden av seg reise seg. Så han reiste seg også. Plutselig falt en hysj over hele menigheten. Noen få mennesker gispet. Han så seg rundt og så at ingen andre sto. Så han satte seg.

Etter at gudstjenesten ble avsluttet, sto predikanten ved døra og riste hendene på de som dro. Da misjonærrekrutten strakte ut hånden for å hilse på predikanten, sa predikanten på engelsk: "Jeg tar det at du ikke snakker spansk."

Misjonsrekrutteringen svarte: "Nei, det gjør jeg ikke. Det er så åpenbart?"

"Vel, ja," sa predikanten. "Jeg kunngjorde at Acosta-familien hadde en nyfødt baby gutt, og ville den stolte faren behage å reise seg."