M. J. Hyland - Forfatterintervju
Selv om den første novellen hennes ble publisert da hun var sytten, fulgte ikke Maria Hyland skrivefeilen før etter at hun gikk gjennom bryet med å bli advokat. Nylig anerkjent på kortlisten Man Booker Prize for Fiction (Carry Me Down), denne Londonfødte, australske utdannede forfatteren av to romaner, lever et ganske enkelt liv. Da jeg spurte henne om et offisielt nettsted, forklarte hun at hun ikke engang eier en bil! Hun er for tiden bosatt i Roma på et stipend med planer om å returnere til Manchester i februar 2007. Hei, jeg skulle ønske livet mitt var så enkelt. Kan du glede deg over å bli kjent med M. J. Hyland.

Moe: Når jeg ser tilbake var det noe spesielt som hjalp deg med å bestemme deg for å bli forfatter? Valgte du det eller valgte yrket deg?

Maria Hyland: Jeg visste at jeg ville skrive fra tidlig alder. Min første novelle ble publisert i mitt siste år på videregående skole, og min første jobb var i journalistikk. Jeg var en dårlig journalist. Fakta gjorde meg søvnig. Jeg foretrakk en verden mer som Kafka's eller Gogol's; den eneste typen overskrift jeg ønsket å lese eller skrive, var: 'Mannen våkner for å oppdage at han er en kakerlakk' eller 'Mannen finner sin egen nese i en varm brødrulle.'

Moe: Hva inspirerer deg?

Maria Hyland: Mange ting inspirerer meg, spesielt gode filmer. Senest ble jeg inspirert av filmen, Kjæreste, regissert av John Schlesinger, med to av de fineste skuespillerne gjennom tidene: Dirk Bogarde og Julie Christie. Flotte filmer inspirerer meg til å skrive sprek og de minner meg om viktigheten av karakterspesifikk detalj.

Moe: Hver forfatter har en metode som fungerer for dem. De fleste av dem varierer som vinden, mens noen ser ut til å følge et mønster som ligner andre forfattere. Hvordan vil du bruke tiden din på en typisk skrivedag?

Maria Hyland: Min skriverutine er streng og endres sjelden. Jeg skriver i seks timer om dagen, seks dager i uken, og etter at jeg har skrevet, har jeg lest, spist og om natten ser jeg ofte en film. Før jeg sover, leser og skriver jeg litt mer. Hvis forfatteren min går bra, er romanen og dets karakterer det første jeg tenker når jeg våkner. Jeg er kjedelig.

Moe: Hvor lang tid tar det før du fullfører en bok du vil la noen lese? Skriver du rett igjennom, eller reviderer du når du går sammen?

Maria Hyland: Jeg begynner romanene mine med en idé og en karakter. Når jeg først har en idé og kleshengeren til å henge karakterens kåpe på, tegner jeg noen få organiseringstemaer eller fiktive pre-yrker; motiver, gjentagende bilder og en underliggende stemning; noen få viktige ting som vil informere den fiktive drømmen og romanens atmosfære. Det tok meg tre år hver å skrive Hvordan lyset kommer inn og Carry Me Down. Jeg går ikke så mye ut.

Moe: Når det gjelder planlegging, skriver du fritt eller planlegger du alt på forhånd?

Maria Hyland: Jeg planlegger ikke tungt. Jeg kartlegger ikke boka. Jeg vet absolutt ikke hvordan en bok vil ende. Jeg vil ikke vite for mye på forhånd. Jeg vil bli overrasket, gi rom for maksimalt antall plutselige, men logiske skift, og på denne viktige måten håper jeg leseren blir like overrasket som jeg er. Jeg er redd for å skrive en forutsigbar bok.

Moe: Hva slags forskning gjør du før og under en ny bok? Besøker du stedene du skriver om?

Maria Hyland: Jeg forsker ikke før slutt. Jeg skriver boka først. Jeg gjør alt sammen først; fortelle den fiktive historien jeg vil fortelle. Jeg vil ikke at oppfinnelsen av en historie skal bli beheftet av fakta. Jeg concoct en fiktiv verden først, og mye senere, innsjekking med den kjedelige verden av fakta. Til Carry Me Down Jeg ba om min tante Pauline i Dublin (for Ballymun-innstillingen) og min kusine Anne McCarry i Wexford (for Gorey-innstillingen). Men denne faktasjekking og bekymring med historisk og geografisk nøyaktighet skjedde ikke før veldig sent i prosessen; i løpet av det siste halvåret.

Moe: Forfattere fortsetter ofte om forfatterens blokkering. Lider du noen gang av det, og hvilke tiltak gjør du for å komme forbi det?

Maria Hyland: Jeg har aldri lidd under forfatterblokken. Jeg vet ikke hva det er. Noen ganger frister jeg, men i løpet av noen få dager etter at jeg ikke har skrevet, føler jeg meg morderisk og syk.

Moe: Hva håper du at når noen leser en av bøkene dine for første gang, hva håper du at de får, føler eller opplever?

Maria Hyland: Jeg håper fremfor alt at når noen leser en av bøkene mine, at de kanskje synes jeg har fortalt en god historie.

Moe: Kan du dele tre ting du har lært om virksomheten til å skrive siden din første publisering?

Maria Hyland: Tre ting jeg har lært? EN: Skriv aldri med et publikum i tankene: Å tenke på et publikum vil sannsynligvis gjøre skrivingen din selvbevisst og stiv. TO: Skriv aldri i en hast for å bli publisert. TRE: Les aldri dårlig fiksjon; det er mer smittsomt enn forkjølelse.

Moe: Hvordan takler du fan-post? Hva slags ting skriver fans til deg?

Maria Hyland: Jeg mottar sjelden fan-post, men jeg liker det når jeg gjør det, og sender alltid en håndskrevet lapp som svar.

Moe: Hva handler den siste boken din om? Hvor fikk du ideen, og hvordan lot du ideen utvikle seg?

Maria Hyland: Carry Me Down, min siste bok, handler om løgn og løgnedeteksjon; det handler også om fascisme av tanke, galskap, ønsket om berømmelse for enhver pris, og hvis jeg sier noe mer, vil jeg gi avslutningen.

Moe: Hva slags bøker liker du å lese?

Maria Hyland: Jeg liker å lese gode bøker: seriøse, rare, mørke, bøyde, gale, livlige og atmosfæriske bøker. Jeg liker ofte bøker om galskap. Jeg liker bøker med en sterk og uforglemmelig atmosfære. Jeg kunne lese Kafka hver dag og ikke lest en annen forfatter, og jeg vil nok være ganske fornøyd. Bare meg og kakerlakken og en kopp melka.

Moe: Hva gjør du for moro skyld når du ikke skriver?

Maria Hyland: Når jeg ikke skriver, leser jeg, ser på film, spiser og hører på musikk. Jeg røyker også, drikker, går og snakker. Jeg fantaserer om å møte døde musikere.

Moe: Nye forfattere prøver alltid å skaffe råd fra dem med mer erfaring. Hvilke forslag har du til nye forfattere?

Maria Hyland: Forslag til nye forfattere? Ikke skriv med et publikum i tankene. Ikke ha det travelt med å bli publisert. Ikke les dårlig skjønnlitteratur.

Moe: Hvis du ikke var en forfatter, hva ville du da vært?

Maria Hyland: Hvis jeg ikke var forfatter, ville jeg være en død musiker eller en fransk filmskaper.

Moe: Hva er favorittordet ditt?

Maria Hyland: Mitt favorittord er MERDE. Talt på fransk eller italiensk. I begge tilfeller er det et fantastisk indre rim med ordet, WORD.

Carry Me Down er tilgjengelig fra Amazon.com.
Carry Me Down er tilgjengelig fra Amazon.ca.


M. E. Wood bor i Øst-Ontario, Canada. Hvis du skal finne denne eklektiske leseren og forfatteren hvor som helst, er det sannsynligvis på datamaskinen hennes. For mer informasjon, besøk hennes offisielle nettsted.