Ser fremover
For mange maler ikke et så pent bilde. Med de mange problemene vi står overfor, kan det hende at det er vanskelig å se fremover med mye håp. Likevel er det akkurat det vi må gjøre: Se fremover.

Når vi feirer Black History-måneden, er det mye vi kan se tilbake på. Imidlertid, hvis vi bare ser tilbake, kan vi risikere å ikke oppnå noe for oss selv og neste generasjon. Vi må, som de som har gått foran oss, se fremover med håp, visjon og besluttsomhet. At uansett hvordan "i dag" ser ut, kan vi ikke tillate det å diktere håpet om bedre morgendager.

Det er nøkkelen til å huske fortiden vår; å kjenne fortiden vår; å feire fortiden vår: på godt og vondt. Hvorfor? Slik at vi aldri vil glemme hva som trengs, og hva som skal til for å komme dit vi er på, og hvor vi skal. Fortiden vår er rik på historie og mangfold. Forfedrene våre har etterlatt seg rike arv. Men vi kan ikke hvile på deres prestasjoner eller drømmer. Vi må ha våre egne. Vi trenger visjon. Uten en visjon omkommer folket.

Jeg applauderer alle de som har kommet foran oss og banet vei. Trailblazers som har tent en sti som fortsetter å skinne. Men mitt hjerte er vondt for de som ikke har hatt muligheten til å gå denne sviende stien. Mange som er forkrøplet av omgivelsene, lokalsamfunnene, mangelen og noen ganger familiene.

Kanskje har vi hvilt for lenge på skuldrene til de som har gått foran oss. Kanskje har vi stolt på deres prestasjoner for å få oss til, og har aldri bidratt til potten med vekst og utvikling. Mennesker endres, ideer endres, verden forandret seg. Vi har flere fordeler nå enn de som kom foran oss, men vi lar dem gli gjennom fingrene og dø med en generasjon.

Vi kan ikke hvile på skuldrene til de som har gått foran oss; vi må stå på dem. For når vi hviler, kan vi ha en tendens til å bli sløv og lat. Men når vi står på skuldrene, kan vi nå og løfte neste person opp.

Når vi feirer historien vår, feirer vi livet og dedikasjonen til de som jobbet så hardt at vi kan glede oss over frihetene vi har. Vi må imidlertid også innse vårt ansvar overfor oss selv, familier, barn og lokalsamfunn for å fortsette å kjempe, bryte barrierer og endre liv. Det er avgjørende at vi ikke drøymer for lenge i det siste, som ønsker oss hva som var, og for hvem som pleide å være og prestasjonene som allerede oppnås. Vi må begynne å se fremover, sette oss nye mål og oppnå høye karakterer som vil ha langvarig, positiv innvirkning på neste generasjon.

Vi har ikke kommet, så lenge det er barn som dør av sult. Vi har ikke kommet, så lenge vi har samfunn fylt med barn som heller vil være i en gjeng enn å skaffe seg et vitnemål. Vi har ikke kommet, så lenge vi har barn tatt livet av barn. Vi har ikke kommet, så lenge det ikke er visjon eller håp.

Å se fremover, har håp i seg selv. Når vi ser fremover, bestemmer vi i oss selv å strebe etter en bedre morgendag. Å se fremover, betyr at vi har lært fra fortiden, og vet at nøkkelen til suksess for dem som har gått foran oss, ble holdt i deres håp om en bedre morgendag for sine barn og barnas barn.



Video Instruksjoner: -Vi ser fremover, ikke bakover (Mars 2024).