Karma

• April 25, 2024

"Du burde ha sjekket ansvarsfraskrivelsen om" Karmic-bagage "før du kom tilbake til planeten Jorden ...." Det tok omtrent en dag å sette ord på, min personlige tolkning av hva en sjel møter når følelsen av kamp og frustrasjon fortærer den dager og netter etter vårt vesen. Å leve med en sans for humor og letthjertighet lar oss se noen av de beste veiene vi kjørte når vi møter det vi fysisk forstår som livsovergang.

Jeg krangler aldri hvem eller hva som er "ansvarlig." Personlig føler jeg mitt eget ansvar så vel som noe jeg er på dette tidspunktet for ikke å forstå helt. Visstnok tas avgjørelser her og der som fysisk og følelsesmessig jeg må svare på. Alt i alt har jeg imidlertid aldri hatt en eneste dag til å gå akkurat som planlagt, enn si livet. Jo mer sans jeg prøver å få til dette, desto mindre kompetent føler jeg. Jo mindre kompetente jeg føler, jo mer prøver jeg å gi mening om noe jeg aldri kunne. Så for meg er dette en liten del av livet jeg er villig til å gi slipp på og stole mer på de grunnleggende prinsippene om positive og negative. Uansett hvor nedstemte eller sammensatte spørsmål i dette livet blir, er det grunnleggende en konstant. Det jeg legger ut vil etter hvert komme tilbake til meg på en eller annen måte.

Universet kunne ikke være mer bedre rustet til å håndtere slike problemer. Tidsbegrepet mitt, relativt sett, er mildt sagt dårlig. Det er veldig smalt og partisk av oppfatningen av mitt nåværende liv og fysiske omgivelser.

Jeg husker en artikkel som ble skrevet for en tid tilbake (den forblir antagelig i arkivdelen) om en fantastisk opplevelse av et rede utenfor kjøkkenvinduet vårt. Til i dag husker jeg:
om morgenen, datteren min, tidspunktet og det faktum at jeg faktisk hadde et kamera der jeg kunne ta et bilde av disse herlige skapningene, som jeg fikk fingertuppene på. Datteren min var 4 ½ år og ville at jeg skulle løfte henne for å se babyfuglene hun bare kunne observere fra å stå på kjøkkenbenken. Gleden hennes var fengslende å se på. Jeg husker også at rett etter at bildet ble tatt, ble frokosten servert sammen med en stillhet som nesten var øredøvende og deretter vanskelig. Jeg kunne ikke sette fingeren på det. Jeg var opptatt med å rense etterspillet etter ‘morgenbrensel’. Det tok ikke lang tid før jeg satt sammen hver forekomst og komponent i timingen for å se at de var klare til å fly og gå videre. Selv om jeg ikke var klar for at de skulle forlate de så godt som datteren min instinktivt visste det best. Aldri den sesongen så jeg dem igjen.

For ikke en uke siden mens jeg satte inn verandaen for vår / sommer avslapning og solnedgang, la jeg merke til en fantastisk musikalsk melodi da jeg plasserte plantene, hengende kurver og kurvstoler og urter for den kommende sesongen. Først trodde jeg at en tapt svelge hadde kommet for å hevde et reir sist ble servert. Da jeg fortsatte arbeidet mitt, var det ikke en, men 5 svelger som svevde inn og ut av verandaens søyler - danset med vinden som bar dem fra begynnelsen. Nøyaktig 5 svelger er igjen, og 5 igjen vendte tilbake for å videreføre sin livssyklus. Med seg har de brakt fornyelse og håp.

Jeg hadde ikke forventet at de skulle komme tilbake ennå. Jeg følte meg ikke tvunget til å slå reiret ned. Hos dem har morgenduene bygd opp et rede i det korteste og nærmeste treet til huset mulig - Et rede som hadde holdt seg ledig til i år, kan jeg legge til. 2 vrenger har også bodd på at breggene våre ikke ble lagt til verandaen, men for 3 dager siden. Alle bekymringer for fysisk tolkning og handling virker hverdagslige. I tidspunktet for saken var imidlertid alt uten forståelse nøyaktig hvordan det burde ha vært og returnert 3 ganger.

Når en overveldende følelse av beslutningstaking invaderer vår eksistens ved å bare følge de positive tingene vi har, kan det føre til et tidsavhengig og gunstig resultat. I essensen ser det ut til at naturen ganske enkelt legger merke til alt og alt som filtrerer ut det minste av de to over tid. Hvilken leksjon kan verdsettes mer i livet enn de som viser oss daglig samspillet og tidspunktet for hendelser som er dypt knyttet til det vi er?

Nameste, Elleise

Elleise K. Kerrick